Musikkhistorie og repertoarkunnskap

Læringsutbytte

Studenter som har gjennomført emnet kan:

• uttrykke seg skriftlig og muntlig om musikk og musikalske problemstillinger
• definere de ulike epokers musikalske særtrekk og kan påpeke spesifikke stiltrekk i en komposisjon
• anvende musikkfagets terminologi
• reflektere over musikkhistorie i forhold til hovedinstrumentrepertoaret som innstuderes
• identifisere karakteristiske stiltrekk for et utvalg komponister samt tiden og miljøet disse representerer
• gjennom argumentasjon plassere verker fra standardrepertoaret i en musikkhistorisk sammenheng, og begrunne plasseringen
• gi en grunnleggende oversikt over standardrepertoaret
• forklare hovedtrekkene i instrumenthistorien, spesielt for eget hovedinstrument

Innhold

Emnet konsentrerer seg om den vestlige kunstmusikktradisjon og er inndelt i to deler, musikkhistorie (ca. 2/3) og repertoarkunnskap (ca. 1/3). Kurs i akademisk skriving inngår i musikkhistoriedelen og gis ved starten av høstsemesteret.

Musikkhistorie

Undervisningen i musikkhistorie omfatter en presentasjon av hovedlinjene innen vestlig kunstmusikk fra antikken og frem til vår tid. Sentrale epoker, komponister og verkformer blir diskutert ut fra historiske fremstillinger og verkteknisk nærstudium. Overordnede estetiske og kunstfilosofiske aspekter blir berørt som en utdypende faktor. Det legges vekt på å knytte gjennomgangen av musikkhistorien og musikkeksempler opp mot studentenes hovedinstrumentrepertoar.

Repertoarkunnskap

Repertoarkunnskapsdelen av emnet presenterer en oversikt over standardverker innenfor sentrale musikkhistoriske epoker og de sentrale formtypene. Lytterepertoaret består av sentrale verker innenfor form-/sjangertypene: Orkester, kammermusikk, klaver solo, instrumentale solokonserter (-stykker) med orkester, de mest sentrale operaer, kirkemusikk og sangsykluser.