Kapret jobben som konsertmester i KORK
Masterstudent og fiolinist Oda Holt Günther har blitt konsertmester i Kringkastingsorkesteret.
Dagbok fra unntakstilstand
En øvingslogg er et viktig redskap for å øve mest mulig effektivt i en travel hverdag. Den hjelper deg reflektere i forkant og etterkant av økten ved å stille spørsmål som: hva må du øve mer på? Var øvemetoden vellykket?
Det var derfor planlagt at alle deltakerne på det Nasjonale Klavertiltaket skulle få en innføring i øvingslogg på samlingen i mars og føre en i månedene fremover.
Men da covid-19 ankom og samlingen ble utsatt, fikk øvingsloggen en helt annen betydning.
Avgjørende for øvingen
Alle utøverne på Klavertiltaket fikk et alternativt opplegg under korona. Det innebar blant annet én-til-én-oppfølging fra pianist Gunilla Süssmann.
For Katrine Pavljuk (18) ble konsert etter konsert avlyst og hun merket at motivasjonen ble svekket. Samtalene med Süssmann var avgjørende i å holde motivasjonen oppe.
– Det har vært veldig motiverende. Det har vært viktig å ha noen som forstår deg og din situasjon, noen man kan spørre om råd. Uten de samtalene hadde det kanskje ikke blitt så mye øving, sier hun.
Tidligere har Katrine ført logg over antall timer, men aldri skrevet en detaljert plan over øvingen.
– Det er noe helt annet å skrive øvelogg enn å føre timer. Med øvelogg får jeg en større bevissthet rundt hva jeg øver på og hvorfor. Det gjør meg mer strukturert, sier hun og legger til:
– En utfordring for meg har vært å variere fremgangsmåtene, altfor ofte blir øvingen min repetitiv. Men om jeg skriver ned konkrete mål for økten, er det lettere å angripe problemet på forskjellige måter.
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
‘Dagbok fra unntakstilstand’
Gunilla Süssmann har selv vært en internasjonalt anerkjent pianist og har stor tro på verdien av øvingslogg. Men det ble en annen situasjon enn hun så for seg.
– Vi hadde planlagt at alle deltakerne skulle bruke øvelogg i lang tid før koronaepidemien. Øvelogg er en fin måte å strukturere en travel hverdag – men når alle aktiviteter er vekk, kan det føles meningsløst å strukturere dagen, sier hun.
– En etter en forsvant alle konsertene og de mistet alle mål å jobbe mot. Øveloggen må ha føltes som å skrive en dagbok fra unntakstilstand, legger hun til.
Süssmann tror at øvingsloggen kan ha en vel så viktig verdi når alt står stille, ved at den hjelper deg med å definere tydelige mål og strukturere øvingen. Men det var varierende respons.
– Mange syntes det var nyttig fra dag én, mens andre har opplevd som en utfordring å føre logg. Men det var flere som trengte et par uker før de så verdien, sier hun.
Flere av de unge talentene på Klavertiltaket har trukket frem samtalene med Süssmann som et viktig holdepunkt under korona. Det gjør hun også.
– Vi hadde samtaler om motivasjon og medgang, så vel som hvordan øveloggen gikk. Det var en vakker måte å bli kjent på i en tid hvor vi ikke kunne møtes, sier hun.
Fakta om Nasjonalt klavertiltak
|
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Hovedsponsor
Spiller hverandre kreative
Etter at samlingen i mars ble utsatt som følge av covid-19, var det mange av deltakerne på Senter for talentutviklings klavertiltak som savnet å spille med andre. Da passer det godt at tema for årets sommersamling er samspill.
Pianister øver mye alene, selv om en viktig viktig del av pianistens virke er samspillet med strykere og sangere. Det krever andre ferdigheter av pianister, både at man kan lytte og følge de musikerne.
Under årets sommersamling dannet to unge utøvere en duo: pianist Simen Kraggerud fra Oslo og fiolinist Mathias Liodden fra Hole. Det er første gang de spiller sammen, men allerede føler de en tilknytning.
En frihet i å være to
For Simen er det et høydepunkt å spille med andre heller enn å øve alene.
– Pianister sitter mye alene og det er ikke alltid like gøy – det kan bli ensomt. Men i samspillet med Mathias får vi inspirasjon fra hverandre og kan tulle rundt, sier han.
Mathias øver derimot oftere med andre. Men han mener det krever noe annet av strykere å spille i duo, sammenlignet med kvartett eller orkester.
– Det krever noe annet av deg, det er mye lettere å gjemme seg bort i en gruppe. Men det er også en frihet i å være to stykker, det er større plass til begges tolkning, sier Mathias og legger til:
– Men jeg har knapt spilt med pianister i egen alder, bare med eldre, profesjonelle musikere. Da handler det mer om å lære fra de eldre. Men med Simen er det mer moro i spillingen: vi har forskjellige tilnærminger til stykket og utfordrer hverandre med nye ideer. Og tidvis blir det nesten kaotisk, sier han.
Lærer seg å lytte
Sammen har Simen og Mathias spilt første sats av Beethovens op.30 nr. 3 i G-dur. De har blitt bevisste på nettopp hvor forskjellig tilnærming de har.
– Musikken er det samme for begge to, men veien dit er forskjellig. Vi tilnærmer oss musikken på forskjellige måter, men forsøker hele tiden å nærme oss hverandre, sier Mathias.
De mener de blir bedre på å tøye instrumentets grenser, men det er ikke den største verdien ved samspillet. Det er å lære å lytte.
– Samspillet handler for meg om å lytte til den andre. Vi må hele tiden lytte til hverandre og spille på hverandres musikalske ideer, heller enn kun fokusere på sitt eget. Det er det jeg virkelig liker med kammermusikk: vi spiller hverandre kreative, sier Simen.
Reflektere over ulikhetene
Stephan Barratt Due er rektor og fiolinlærer ved Barratt Due musikkinstitutt. Han underviste duoen i samspill og interpretasjon.
– Jeg opplevde deres samspill som veldig bra – de vil noe. De må fortsatt arbeide mer med detaljene og spille mer på hverandres særegenheter. Fiolin og piano er to instrumenter med forskjellig mekanikk: det er viktig å bli kjent med hverandres instrumenter og reflektere over ulikhetene, sier han.
Barratt-Due er ikke i tvil om nødvendigheten av å lære seg samspill for å bli en dyktig musiker.
– Det er essensielt for enhver musiker. Det finnes ingen musikk uten samspill, selv en solosonate er samspill mellom forskjellige stemmer på samme instrument. Gjennom samspill utvikler man fleksibilitet og evnen til å lytte, i tillegg til å bevisstgjøre sine musikalske meninger og få utfordret dem, sier han.
Fakta om Nasjonalt klavertiltak
|
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
Hovedsponsor
Slående fremgang på fem dager
Fredag formiddag 19. juni samlet unge musikere fra hele landet seg for å danne et fullt orkester og øve inn to orkesterverk: Sjostakovitsjs Festivalouverture & Stravinskijs Ildfuglen.
Mange hadde slitt med motivasjonen i en tid med mange avlysninger, og gleden var stor over endelig få møte og få spille med andre musikere. Men det var to vanskelige stykker som skulle øves inn på egen hånd – flere var spente på hvordan det ville låte.
Etter en helg med gruppe-, seksjons- og tuttiøvinger var det ingen tvil: siste gjennomgang tirsdag 23. juni låt “strålende”.
Stor fremgang
I begynnelsen tvilte trombonisten Askil Okkenhaug (20) på hvor bra første tuttiøving ville høres ut.
– Jeg var usikker på hvordan det skulle bli. Ildfulgen er et utrolig komplisert stykke med mye rytmikk og vi er sammensatt av mange unge musikere uten mye erfaring med orkestermusikk, sier han.
Det var fortsatt en lang vei å gå. Men Askil er fornøyd med dirigentens innsats med å føre UngFil-orkesteret inn på rett spor.
– Leif Arne var effektiv i å rydde opp mange av problemene, han jobbet godt og kastet bort minimalt med tid. Han er jo profesjonelt utøvende klarinettist, og jeg legger ofte merke til at dirigenter som også er musikere er enda flinkere på å hjelpe oss innøve vanskelige stykker.
Han merket også gruppeøvingene hadde stor effekt, og siste dag var det tydelig at det harde arbeidet hadde betalt seg.
– Vi hadde akkurat siste gjennomgang og det er en virkelig en stor fremgang fra første, vi låter betydelig bedre. Nå tror jeg vi er klare for uke 40.
Mestret komplisert musikk
Årets dirigent for Ung Filharmoni, Ben Gernon fra BBC Philharmonic, kunne ikke komme til årets sommersamling av hensyn til smittevern. Så Leif Arne Tangen Pedersen, soloklarinettist i Oslo Filharmonien, tok på seg oppgaven å være dirigent for årets sommersamling.
Han og de andre filharmonikerne er imponerte.
– Siste gjennomgang var strålende. Vi har til sammen hatt seks timer med tutti og først tenkte jeg at det ikke var nok. Men læringskurven har gått bratt oppover og sluttresultatet er virkelig imponerende, sier han og legger til:
– Dette er virkelig vanskelig musikk, ikke bare for deltakerne her, men også for Berlinerfilharmonikerne. Instruktørene snakket om det i sted – vi er kjempeimponert og alle har grunn til å være stolte over innsatsen sin.
Neste stopp er høstsamlingen i uke 40, hvor ungdommene vil spille med hver sin mentor fra Oslo-Filharmonien i Oslo Konserthus. Hvordan vil Tangen Pedersen anbefale de unge orkestermusikerne han har dirigert å forberede seg til da?
– To play betyr på engelsk både å spille og å leke, og det er viktig å kose seg mens de jobber med musikken i sommer. Og så er det bare å glede seg til høstsamlingen, hvor de kommer til å lære så mye om hvordan spille på en orkesterscene. Det blir utrolig bra.
Hovedsponsor
Fra NMH-avslag til orkesterjobb på fem år
Som 19-åring fikk Heming Valebjørg avslag på slagverkstudiet ved Norges musikkhøgskole. Drøye fem år senere, fikk han fast jobb i Oslo-Filharmonien som 25-åring.
Hvordan jobbet han for å få en fast orkesterplass? Hvilke råd vil han gi til unge musikere?
Ikke mislykka om man feiler
Da Heming Valebjørg først fikk avslag, føltes det tøft. Det er lett å bli demotivert, men han så på det som en mulighet.
– Det var en nedtur. Men jeg visste at jeg ikke var god nok på melodiske slagverk og jobbet som et som et svin med det. Jeg vant en plass året etter, sier han.
Det er Valebjørgs første gang som instruktør på Ung Filharmoni. Han er imponert over alle de unge talentene, men han håper at de er forberedt på å få noen avslag på veien mot å bli musiker.
– Jeg sitter med inntrykket av at mange i vår bransje prøvespiller én gang, kanskje to, og gir opp om de ikke lykkes. Det synes jeg er en uting – hvis man ikke lykkes ved første forsøk, betyr ikke det at man er mislykka, mener Valebjørg.
Han trekker fremmer skuespiller Linn Skåber som trengte fem forsøk for å komme inn på Teaterhøgskolen. Om hun hadde gitt opp på første forsøk, ville hennes karriere aldri blitt noe av.
– Det er ikke mange som begynner sent på musikkstudiet, men det burde kanskje vært flere. Alle har forskjellige forutsetninger og trenger forskjellig mengde tid, det er mange faktorer som spiller inn. Ingen er udugelige selv om de ikke kommer inn på første forsøk, mener han.
Innse egne svakheter
Valebjørg fikk en vikarkontrakt i Oslo-Filharmonien som 24-åring og satt der til stillingen ble lyst ut.
– Jeg måtte prøvespille til posisjonen jeg hadde sittet i i 1,5 år. Det var en spesiell og nervepirrende følelse, og jeg jobbet mye mentalt i forkant. Jeg innstilte meg på å gjøre mitt ytterste og være fornøyd med det, forteller han.
Det gikk heldigvis bra, og Valebjørg ble da yngste medlem av Oslo-Filharmonien. Hva mener han selv var avgjørende for å komme seg inn i et symfoniorkester?
– Søk ut musikere som er bedre enn deg og spill med dem. Det kan virke skummelt, men det verste du får er et nei. Og det er uvurderlig erfaring, du blir tvunget til å strekke deg enda høyere, sier han.
Veien mot toppen går gjennom å tørre å innse sine egne svakheter og så jobbe for å bli bedre. Valebjørg snakker ut fra sin egne erfaring av å bli avvist.
– Jeg hadde et valg da jeg fikk avslag på grunn av mine ferdigheter på melodisk slagverk som marimba, mellom å gi opp eller jobbe hardt med mine svakheter. Det er viktig at alle unge også forstår at å feile på enkeltdeler betyr ikke at helheten også er feilet.
Hovedsponsor
En ærlig samtale
Etter tre dager med øving var det mange av de unge talentene som brant inne med spørsmål til mentorene fra Oslo-Filharmonien. Søndag kveld ble de delt opp i tre samtalegrupper hvor de fikk mulighet til å spørre om alt de lurte på.
På fiolinistenes samtale var det tre fiolinister med lang fartstid i Oslo-Filharmonien som svarte på spørsmål: Elise Båtnes, førstefiolin og konsertmester; Arne Jørgen Øian andrefiolin og Eileen Siegel, førstefiolin og nestgruppeleder.
Resultatet ble en livlig og ærlig samtale rundt livet som orkestermusiker.
For strengt?
Et spørsmål som skapte debatt var om den klassiske verden er ‘for streng’. Flere av de unge uttrykte frustrasjon over at man ikke kunne sitte avslappet under orkesterprøve eller konsert når man selv ikke spiller.
– Jeg trekker ofte en parallell til skuespillere, de er alltid bevisste på hvordan de blir oppfattet på scenen. Selv om de ikke spiller, sender de et signal om at de bryr seg gjennom å ha en åpen og oppmerksom kroppsholdning, sier Elise Båtnes
– Det samme gjelder orkestermusikere. Det handler om publikums konsertopplevelse og vår kroppsholdning er med på å forme det. For målet vårt er å gi publikum en fantastisk musikkopplevelse, det handler ikke om oss, fortsetter hun.
Likevel var det flere av de unge musikerne som følte det var for konservativt når en avslappet holdning oppfattes som at man ikke bryr seg. Det føles demotiverende å følge rigide retningslinjer. Arne Jørgen Øian er ikke enige i at de er rigide.
– Vi får kommentarer om vi har en for dårlig holdning, både fra publikum og dirigent. Det viser en manglende respekt for kolleger i orkesteret om man ikke sitter oppmerksomt og følger med. Det preger helhetsopplevelsen, sier han.
Å uttrykke seg selv
I et orkester kan man være over 100 musikere. En annen bekymring blant de unge var hvorvidt det er rom til å være seg selv og uttrykke sin personlighet. For Elise Båtnes har det aldri vært et problem.
– Jeg har vært orkestermusiker i 30 år, og jeg har ikke en eneste dag følt at jeg ikke kan være meg selv. Alle skal uttrykke sin egen personlighet, ellers blir det et kjedelig orkester. Bare se til Berliner-filharmonikerne, kanskje verdens beste orkester, der er nettopp alle personligheter, sier hun.
Båtnes mener at det ikke er en trang boks alle må passe inn, heller tvert om. – Bare se på oss tre, hvor forskjellige vi er, sier hun og ler.
Vil ha personligheter
Andre spørsmål dreide seg om hvorfor man ikke klapper mellom satser og hvordan man finner man best fingersetning. Og hva skal til for å få sparken? Veldig mye, forteller filharmonikerne, du må nesten komme full på jobb. Nei, seriøst: når man har kommet seg gjennom prøvespill, prøveuke og så et halvt års prøvetid, sitter man ganske trygt i stillingen.
Hvordan man får orkesterjobben svarte de også på. Mange lurte på hva juryen ser etter under et prøvespill.
– For det første: før et prøvespill får du tilsendt utdrag fra orkesterlitteraturen. Noe standard, men også noe nytt. Forsøk å reflektere over hvorfor vi har valgt disse verkene: hva vil sannsynligvis juryen at du skal vise?, sier Eileen Siegel.
– Alle er på et utrolig høyt instrumentalt nivå, så det avgjørende er ofte utstråling og personlighet. Noe vi ofte ser er man har masse personlighet på fele-stykkene, men med mindre utstråling på orkester-utdragene. Mange tror orkestermusikere ikke skal utvise personlighet, men det er feil. Vi vil ha personligheter, sier Siegel.
Hovedsponsor
Den største utfordringen hittil
Dagny Mehus (18) har deltatt på Ung Filharmoni hvert år siden oppstarten i 2016, men hun har ikke vært soloist før i år. Det har medført nye utfordringer – nå er nervene blitt et større tema enn det tekniske. Heldigvis får hun god hjelp i enkelttimer.
Nerver før solo
– Det er mitt første år som solist og jeg har i tillegg fått en stor solo. Den varer gjennom nesten en hel sats av Ildfuglen!, sier Dagny.
Er du nervøs?
– Ja, jeg er litt nervøs. Det er nye utfordringer som kommer med solist-rollen. Du har et ekstra ansvar for alle kommer inn riktig, og musikken er ofte vanskeligere teknisk. I tillegg så hører alle om du gjør en feil, sier hun og ler.
Hvordan har du jobbet for å forberede deg?
– Jeg har jobbet mer med å takle det psykiske presset, blant annet forsøker jeg å få pulsen opp under øving for å simulere konsertopplevelsen. Og så har jeg øvd så mye at jeg kan stykket utenat.
Har du fått arbeidet mye med soloen på UngFil?
– Siden det er en solo, så er det ikke relevant å øve på under gruppeprøvene. Så jeg er glad for at vi får to enkelttimer med musikerne fra Oslo-Filharmonien, hvor jeg får gjennomgått den i detalj. Med Linn Cecilie fikk jeg øvd på frasering og vanskeligheter ved soloen. Det føles godt å få tilbakemelding, sier hun.
Tryggheten i musikken
Alle de unge talentene får to individuelle timer med en musiker fra Oslo-Filharmonien, hvor de får diskutert sine egne spørsmål og løst problemer. Dagny fikk lørdag en enkelttime med Linn Cecilie Ringstad, faggotist i Oslo-Filharmonien. Hun roser sin yngre kollega som ‘svært begavet’.
Hvordan jobber du med å forberede Dagny?
– Det viktigste for meg er trygghet i musikken gjennom gode forberedelser. Det gir spilleglede siden man får tid til å nyte musikken. Jeg håper å bistå Dagny med at hun føler seg så trygg på soloen at hun finner glede i musikken, sier hun.
Hadde du noe tilsvarende tilbud som ung musiker?
– Nei, men det skulle jeg ønske at jeg hadde. Talentene her får et unikt innblikk i orkesterlivet og musikken, sier hun.
Tilbake for femte år på rad
Dagny Mehus er blant de få som har deltatt på Ung Filharmoni hvert år siden oppstarten.
Jobber du annerledes nå enn ditt første år på Ung Filharmoni?
– Tidligere så øvde jeg mest på mine egne stykker. Men UngFil har lært meg at jeg er en del av en større helhet, så nå forbereder jeg meg ved å se på helheten i musikken og orkesteret, sier hun.
Har det gått fint å øve frem mot årets UngFil?
– Jeg merket motivasjonen fikk seg en liten trøkk da koronaviruset ankom. Men det ble lettere å øve da vi fikk beskjed om at UngFil ikke ble avlyst. Da fikk jeg noe å jobbe mot og kunne glede meg til å spille med andre igjen, sier hun.
Dette er ditt femte år som deltaker. Hvorfor kommer du tilbake år etter år?
– Hvor ofte får man muligheten til å spille fantastisk orkestermusikk med dyktige folk – som i tillegg er på sin egen alder? Det er sjelden kost.
Hovedsponsor
– Vi har en plan for alt
– Vi ble raskt enige om at vi ønsket å gjennomføre, fordi det betyr mye for deltakerne at vi ikke avlyser i en periode der de nesten ikke har spilt med andre, sier Iselin Isungset, en av prosjektlederne for Ung Filharmoni.
– Derfra jobbet vi hardt med å utarbeide forskjellige planer, alt avhengig av hvordan smittesituasjonen utviklet seg. Totalt laget vi fem forskjellige planer for gjennomføring, forteller hun videre.
Isungset og resten av teamet har jobbet tett med fagutvalget fra Oslo-Filharmonien for å få gjennomført årets første samling av Ung Filharmoni. Smittevernansvarlig og prosjektleder Ingvild Glimsdal er glad for at arbeidsgruppen fant en trygg gjennomføring der alle deltakerne er samlet.
– En av planene var å dele talentene i to helt adskilte grupper med separate kurs. En annen plan var et heldigitalt opplegg. Heldigvis åpnet FHI opp for 200 deltakere og alle kan være samlet, sier hun.
Henninge Landaas, bratsjist i Oslo-Filharmonien og leder av fagutvalget, er takknemlig for at Ung Filharmoni kunne gjennomføres fysisk.
– Det gir meg så stor glede bare å kunne være i samme rom og høre klangen fra samspillet. Og den gleden blir ikke dempet av smittevernstiltakene, som også er veldig viktige, sier Landaas.
Kondenskluter og egne korridorer
Glimsdal forteller at de har hatt en pågående dialog med bydelsoverlegen i Nordre Aker i flere uker. Da siste plan ble lagt frem som et konkret forslag, fikk de tommelen opp. Blant tiltakene som ble implementert er:
- Alle bor på hvert sitt øverom. – Vi har leid hele folkehøyskolen og har det for oss selv. Så vi har oversikt over hvem som er tilstede, sier Glimsdal.
- Hver instrumentgruppe har egne korridorer. Deltakerne bruker samme rom gjennom hele uka.
- Egne vaskeansvarlige som desinfiserer rommene mellom hver prøve.
- Alle blåsere har personlige kondenskluter.
- Alle deltakerne rapporterer om symptomer og utenlandsturer ved ankomst.
- Orkesteret er delt i to og adskilt under måltider.
Lege tilstede
Et annet tiltak er at en lege, Maren Bunæs Nilsen, er tilgjengelig gjennom hele samlingen. Til daglig holder hun til ved Stovner legesenter og Ullevål sykehus, men er innom på sommersamlingen for å gi råd og gjøre eventuelle konsultasjoner.
– Vi begynte med å screene alle deltakerne ved ankomst, de fylte ut det samme skjemaet som brukes på Ullevål sykehus og nå nylig under Bislett Games. Hvis noen rapporterer om symptomer, er jeg her for å følge dem opp, sier Bunæs Nilsen.
Legen er imponert over opplegget så langt, og håper hennes tilstedeværelse kan bidra til ekstra trygghet blant både deltakere og instruktører.
– Hittil ser det veldig bra ut, alle er nøye på å sprite hendene og holde avstand, og det er planer for alt, sier UF-legen.
Påminner om meteren
– Det er en utfordring å få deltakerne til å holde avstand hele tiden, når de vet at smittenivået i befolkningen er lavt og stadig mer av samfunnet åpner opp, men vi er nøye der vi kan i måten vi organiserer på og ved hele tiden å vise at meteren teller, sier Anders Hall Grøterud, som er totalansvarlig for Ung Filharmoni, og viser til bli-kjent-øvelsen på åpningsdagen, der hver gruppe på åtte skulle ta en selfie med en meters avstand.
– Det er en av våre måter å minne om meteren på, samtidig som vi er tydelige når det trengs, sier han.
Hovedsponsor
– Jeg fikk et skikkelig kick
68 unge musikere fra hele landet inntok Ung Filharmonis sommersamling på Rønningen folkehøgskole i Oslo på fredag.
Her skal de bo i fem dager og øve inn både Ildfuglen av Stravinsky og Sjostakovitsjs festivalovertyre under instruksjon av musikere fra Oslo-Filharmonien. Målet er å spille disse side om side med Oslo-Filharmonien foran et fullsatt Oslo Konserthus i høst.
Deltakerne har øvd i flere måneder på hver sin kant. Nå er det første gang på lenge de spiller sammen med så mange andre. Hvordan føles det?
Får et kick
Rose Øvretveit (20) merket hvor stor pris hun setter på samspillet allerede etter første øving. Det er noe hun har savnet.
– Det føltes utrolig bra. Det er kjekt å klare ting alene på øvingsrommet, men det er en helt egen følelse å spille sammen. Når man plutselig treffer en akkord og det låter bra – man får et skikkelig kick, sier hun.
Basstrombonisten fra Sunnfjord hadde kjørt alene i ni timer for å komme til Ung Filharmonis sommersamling i Oslo.
– Det var en veldig fin tur og klart verdt det for å komme hit! Man blir vant med å kjøre lange avstander når man bor på Vestlandet, sier hun og ler.
Tvilen forsvant
For fiolinist Nojus Apynis (15) er orkestermusikken høydepunktet. Etter første øving i instrumentgrupper gleder han seg bare enda mer til gjennomgangen med hele orkesteret.
– Det er en helt egen opplevelse å spille orkestermusikk – klangen og samspillet gir en veldig god følelse. Det har fått meg til å komponere, forteller han.
Nojus er med for tredje gang, og det å spille med Oslo Filharmonien i et fullsatt konserthus har inspirert ham til å fortsette med musikken.
– I øyeblikket er det intenst og altoppslukende. Etterpå vil man bare gjøre det igjen. Noen ganger har jeg tvilt på om jeg vil bli musiker eller ikke, men på scenen i Konserthuset er svaret klart – da tviler jeg ikke lenger, det er dette jeg vil.
– Kribler fortsatt etter førti år
Leif Arne Tangen Pedersen er soloklarinettist i Oslo Filharmonien og. Selv etter førti år som musiker gleder han seg enormt til å spille med andre.
– Jeg merker hvordan alle har savnet musikken og å spille sammen. Jeg føler på det selv, etter førti år som musiker er jeg fortsatt spillesugen. De siste ukene har jeg vasket bilen til det snart ikke er lakk igjen, ler han.
Tangen Pedersen er instruktør for klarinettister, treblåsere, blåsere og hele orkestre. Selv med så mange hatter synes han ikke smittevernstiltakene har hindret spillegleden.
– Alle er så flinke til å ta forholdsregler at det aldri kommer i veien. Gleden ved å endelig spille sammen overdøver alt.
Hovedsponsor
Lang dags ferd mot mestermøte
Arrangørene av mestermøtene i Tromsø har arbeidet i et halvt år med ett mål for øye: avslutningskonserten i Tromsø Domkirke. Muligheten for gjennomføring ble usikker da koronaviruset slo inn for fullt, men heldigvis lettet restriksjonene og 5.-7.juni kunne både mesterklasser og konsert gjennomføres som først planlagt.
– Vi har fått fine tilbakemeldinger fra foreldre, elever og instruktører om at det var kjekt å møtes igjen til samspill. Det meldes om stor progresjon og fremgang på disse tre dagene, forteller Ingvild Loen, prosjektleder for Senter for talentutvikling.
Verdt turen
Totalt var det fem musikere i Tromsø i helgen: teamleder Ingerine Dahl, fiolin; Atle Sponberg, fiolin; Andres Maurette O’Brien, bratsj; Frida Skaftun, cello; Knut Erik Sundquist, kontrabass.
Deltaker Dmitrij Osadchuk (16) er fra Tromsø, men har dette året gått på Edvard Munch videregående skole i Oslo. Han tvilte ikke på om han skulle reise hjem for å delta på mestermøtet.
– Det var veldig gøy og lærerikt, som alltid. Musikerne er så engasjerte, man lærer mye bare av å høre dem spille. Det var høydepunktet for meg – pluss selvfølgelig å spille med Atle Sponberg. Det var veldig, veldig gøy, sier han.
Han var ikke den eneste som kom langveisfra. Musiker Frida Skaftun bor til vanlig i Finland, men reiste hjem til Stavanger og var i ti-dagers karantene der før hun underviste på mestermøtet. Unge Malin Knutsen Hagen (11) kjørte bil i nesten 5 timer for å delta.
– Det morsomste med disse helgene er å få spille sammen! Det er virkelig verdt en lang biltur fra Harstad, sier hun.
Kontinuitet i øvingen
Under korona var musikerne tvunget til å finne nye løsninger for å opprettholde motivasjonen, og bidra til talentenes musikalske utvikling, som vi tidligere har skrevet om. Resultatet ble ukentlige samspillsvideoer, så vel som øvesnutter og tilbud om oppfølgingssamtaler. Det har bidratt til at de unge talentene fikk kontinuitet i øvingen og holdt motivasjonen oppe før de møttes i helgen.
– Videoene var veldig gode. Jeg tror det var viktig å få en liten mesterklasse av toppmusikere tilsendt hver uke, iblant er det ikke like lett å få tilgang på slikt i nord, sier Osadchuk.
– Unikt program
På søndagen ble avslutningskonsert for dette skoleåret holdt i Tromsø domkirke. Det var kulminasjonen på det talenter og mestere hadde jobbet med i flere måneder. For mange var dette høydepunktet.
– Det beste med disse talentsamlingene er å få spille god musikk med proffe musikere. Schubert-kvintetten vi spiller med Atle er helt fantastisk. Alle har lagt inn hardt arbeid for å få det best mulig, sier Teo Lien (15).
Osadchuk synes programmet var helt unikt og var overrasket over hvor mye de rakk på tre dager.
– Programmet rørte ved mange områder i musikken, alt fra et barokkstykke av Corelli til et moderne av Steve Reich. Det var en stor kontrast, og jeg tror det er sunt å jobbe med så mye forskjellig samtidig, sier han.
Fakta om Mestermøter
|
Tekst: Øyvind Johannes Hamre/Senter for talentutvikling
Hovedsponsor
Tuba til folket
August Schieldrop (20) begynte tuba-karrieren i korps, og er nå et av landets største blåsertalenter. Tidligere i år vant han prisen for Årets Musiker under UMM, og i mai hadde han en egen konsert under Festspillene i Bergen.
I tillegg til et personlig mål om å bli solistmusiker, har Schieldrop et ønske om å løfte frem tubaens unike klang og utvide dens konsertrepertoar.
– Målet er å få hogd i stein at tubaen er et ordentlig soloinstrument, sier Schieldrop.
Utfordret av fordommer
Han fikk tidlig mersmak av å spille soloer, men møter hindringer i at tubaen generelt ikke anses som et solist-instrument.
– Jeg var heldig som begynte i et veldig godt korps, og hadde tidlig en god spillelærer som ga meg utfordringer og lot meg spille soloer. Det ga tenning. Nå er drømmen å bli solist, men det har ikke alltid vært det. Lenge tenkte jeg ikke at det var en mulighet, sier han.
Ettersom det også finnes lite musikk komponert for tuba, har August vært nødt til å lage egne arrangementer. Musikkhistorien har heller ikke vært til stor hjelp.
– Historisk blir tubaen sett på som et akkompagnement-instrument. Tubaens fødsel kom også ganske sent, først i 1835, så den er ikke en del av orkesteret på alt av Mozart, Bach og Beethoven. Det er litt stusselig, mener Schieldrop.
Vil du holde deg oppdatert på det siste innen talentutvikling? ABONNER PÅ SENTER FOR TALENTUTVIKLINGS NYHETSBREV
Vakker og virtuos
For Schieldrop hersker det derimot liten tvil om hva som gjør tubaen til et så vakkert instrument.
– Tubaen har et dypt register, og man kan spille svakt og følsomt på tuba også. Den har et stort klanglig spekter og en utrolig varm og uttrykksfull tone. Musikken kan ikke bare være ordentlig vakker, men også virtuos, sier Schieldrop.
Tubaens karakteristikker samsvarer også godt med Augusts egen filosofi bak musikken.
– Jeg har veldig lyst til at alt jeg gjør er autentisk og ærlig. At jeg spiller slik jeg selv ønsker, ikke slik jeg tror folk vil høre det. Tubaen egner seg godt til ekspressiv spilling, følsomheten kommer virkelig til uttrykk, mener han.
Eget tubaverk
Schieldrop er med i talentprogrammet Crescendo fra 2020. I samarbeid med dem har han tatt det første steget mot å utvide tubaens repertoar, ved at komponisten Marcus Paus skal skrive et eget verk for ham.
– Det blir en tubakonsert med fullt orkester. Jeg synes det er helt fantastisk at vi får til dette, sier han.
Det var viktig at verket passet til hans personlige filosofi, og Schieldrop samarbeider aktivt med komponisten han selv plukket ut. Målet er å få det oppført høsten 2021.
– Jeg lyttet til mange norske komponister før jeg endte opp med Marcus Paus, musikken hans traff meg veldig. Sammen har vi pratet mye om verket, og for meg er det viktig at det er uttrykksfullt – tubaens sterkeste side er den vakre og dype klangen. Jeg håper dette gjør at tubaen kommer ett skritt nærmere respekten jeg mener den fortjener.
– Enormt talent
Den internasjonalt anerkjente trompet-stjernen Tine Thing Helseth er begeistret over Augusts talent. Hans musikalske stemme er det mest slående, ifølge henne.
– August er en av de absolutt beste tubaistene jeg har hørt, et enormt talent. Men det som er aller mest slående er at han først og fremst er en musiker med en evne og vilje til å formidle noe helt eget. Tubaen er kun et verktøy, det er hans stemme jeg hører gjennom instrumentet, sier hun.
Thing Helseth mener at bak talentet ligger det også en stor spilleglede og et ønske om å alltid forbedre seg.
– Jeg har fått gleden av å jobbe med August i flere sammenhenger og det er fantastisk å oppleve at han brenner for det han gjør. Det er spennende å se hvordan han vokser med oppgavene han får og han har en egenskap som gjør at han aldri er fornøyd med noe han kunne gjort bedre, sier hun.
Musiker, først og fremst
Jørn Pedersen er programdirektør for Crescendo. Han er positiv til at de har fått med en blåser blant musikerne, og er enig i Thing Helseths beskrivelser av August.
– Det dypt musikalske i August er veldig sterkt, han ville ha kunnet uttrykke seg på nærmest hvilket som helst instrument. August er ikke tubaist, han er først og fremst en meget begavet og engasjert musiker som tilfeldigvis spiller tuba, sier han.
Hovedsponsor
- Filtrer på dato
mars 2024
februar 2024
Opplev Kirkemusikkfestivalen 2024
Barratt Due Juniororkester deltar på Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival 2024
januar 2024
Millionstipend til Ludvig Gudim
Fiolinist Ludvig Gudim ble 04. januar tildelt Equinors talentstipend i klassisk musikk. Barratt Due gratulerer!
desember 2023
Equinor Klassisk Musikkstipend 2023
Dette er årets finalister til Equinor Klassisk Musikkstipend 2023
Fra Barratt Due til Seoul: Q&A med Edvard Erdal
Vi tok en prat med alumni Edvard Erdal om tiden på Barratt Due og karrieren som musiker.
Glimt fra Julekonserten 2023
Det ble en vakker og stemningsfull kveld på Barratt Dues Store Julekonsert i Oslo Domkirke.
oktober 2023
En magisk kveld med Majorstuen skole i full symfoni
Det ble en festaften i Oslo Konserthus på tirsdag med Majorstuen skole i full symfoni! Vi fikk oppleve et fargesprakende og vidtspennende program, både i Glasshuset og Store sal.
Har du lyst til å spille med noen av Norges beste musikere?
Det Norske Kammerorkester inviterer til prøvespill til Veiviserprogrammet.
september 2023
Musikkbarnehagen med nytt navn: Musikklek!
Musikkbarnehagen til Barratt Due har fått nytt navn – Musikklek. Vårt flotte tilbud til de minste har en lang og tradisjonsrik historie, men navnet har de senere år blitt noe misvisende. Da Musikkbarnehagen ble etablert av Mary Barratt Due og Henrik Due i 1932, fantes ikke barnehager slik vi kjenner…
juni 2023
Bli med i nettverket «Barratt Due Alumni»
Har du gått på Unge Talenter eller Høyskolen Barratt Due? Da vil vi gjerne komme i kontakt med deg! Vi har opprettet nettverket «Barratt Due Alumni» som du nå kan bli med i. Barratt Due musikkinstitutt har siden stiftelsen i 1927, hatt en viktig rolle i nasjonalt og internasjonalt musikkliv.…
mars 2023
Barratt Due student solist for Forsvarets stabsmusikkorps
Fredag 3. mars kl 14 kan du oppleve Forsvarets stabsmusikkorps i Ridehuset på festning. Oscar Hermann, som går på masterstudiet ved Barratt Due, vant prøvespillet og er solist på konserten Han skal spille Concertino for tuba av Frode Thingnæs.
januar 2023
Millionstipend til strykekvartett dannet på Barratt Due
Opus 13, en strykekvartett dannet på Barratt Due i 2014, har fått tildelt Equinors talentstipend innen klassisk musikk.
desember 2022
Konsert med noen av Nordens fremste solister
Elever fra Barratt Due musikkinstitutt og tidligere elever fra Musikk på Majorstuen deltar på konsert på Sentralen
En av disse kan vinne én million kroner for sitt musikktalent
Flere Barratt Due-talenter blant de nominerte til Equinors talentstipend i klassisk musikk
november 2022
Musikk på Majorstuen skole: Elevopptak 2023-2024
Viktige datoer for deg som vurderer å søke Musikk på Majorstuen