Kan du fortelle litt om hvordan det er å være tilbake her på Barratt Due og undervise?
For å være helt ærlig så har det vært skummelt å skulle tilbake for å undervise. Kanskje litt fordi det ikke er så lenge siden jeg var student her selv. Jeg føler at det er litt tett aldersmessig og da får man jo litt imposters syndrom, men så liker jeg det veldig godt. Jeg synes det er utrolig deilig å sitte på andre siden. Det er deilig å kunne legge fra seg instrumentet, bare fokusere på musikken og så kunne være med på å både utforske dette med et ensemble, men også være med på å forme deres reise. Eller enda bedre, være med på å hjelpe dem til å finne sin egen historie. Karrieren som musiker handler jo veldig mye om neste konsert og at man skal prestere. Det er et konstant press og et slags evig jag på en måte. Den siden av musikerlivet har også sine kvaliteter og positive sider, men i undervisningen får jeg også litt pause til å trekke meg tilbake og ikke tenke på en konkret konsert, festival eller prestasjon. Det synes jeg er et utrolig deilig pusterom fra hverdagen. Jeg har jo undervist veldig lite, men da vi var i Korea med kvartetten (Opus 13) nå nettopp så holdt vi mesterklasse der på universitetet i Seoul. Det var veldig lærerikt og spennende å møte folk fra en så annerledes kultur, høre deres styrker og svakheter og kunne bidra med det vi føler vi kan, og så bli inspirert av det de gjør som vi kanskje har mindre av.
Kan ikke du fortelle litt om hvordan livet ditt er nå etter Barratt Due?
Denne høsten har jeg spilt veldig mye kvartett med Opus 13. Vi har reist mye rundt og spilt på festivaler og konsertserier i Norge. Så har vi vært i Sør-Korea og i Slovakia. For tiden sitter jeg også som konsertmester i Operaen, som vikar for Guro Kleven Hagen. Så jeg er litt all over the place. Jeg synes det er veldig inspirerende å få input og musikalsk stimuli fra mange steder, jobbe med mange spennende folk og reise rundt og møte både andre mennesker og andre kulturer.
Hva slags bakgrunn har du fra Barratt Due?
Jeg begynte på Barratt Due på Unge Talenter da jeg var 13. Jeg tok timer med Geir Inge Lotsberg og spilte i juniororkesteret. Da pendlet jeg og var her hver helg. Senere har jeg tatt både bachelor og master på Barratt Due med Stephan Barratt-Due som lærer, så jeg har liksom alltid vært innenfor disse veggene.
Hvordan har din tid på Barratt Due forberedt deg på livet som musiker etterpå?
Det er veldig mange ting som er viktig for å forberede seg på karrieren som kommer etter studiene og det at man tross alt skal leve av det, men det viktigste er jo alltid faget, det å spille. Barratt Due har jo et helt utrolig sett med lærere. Det er så mye ekstremt høy kompetanse her. Begge lærerne jeg har hatt, Geir Inge Lotsberg på Unge Talenter og Stephan Barratt-Due gjennom hele studietiden har jo vært helt uvurderlige for meg. De har forberedt meg, som fiolinist, på livet som kommer. Men det å være musiker handler om mye annet også. På Barratt Due kommer man veldig tett på hverandre som studenter, man lærer veldig godt det å samarbeide. Samtidig har du øvingsfellesskapet som er noe man også trenger når man er ferdig med å studere. Det er vanskelig å holde nivået og motivasjonen oppe hele tiden og da er fellesskapet godt å ha. Så har man jo entreprenørskapsdelen som også er veldig bra på Barratt Due. Opus 13 har nå startet sin egen festival på Lillehammer og da har vi jo helt uvurderlig erfaring fra Fagerborgfestspillene her på Barratt Due. Så jeg føler man får en bred forberedelse på musikerlivet her.
Hva tenker du om det å ha gått her fra du var ungdom og helt til og med høyere utdanning, å ha hele det musikalske løpet på et sted?
Det at man kan begynne å studere her uten at det var noe særlig overgang var helt fantastisk. Det å bli musiker er jo på en måte et livsløp som bare fortsetter, og her føler jeg at man slipper alle de brå skiftene, men får en oppfølging uavhengig av hvilket klassetrinn du går. Da jeg gikk her fantes jo fortsatt Oslo Camerata. Det at man blir eksponert for det profesjonelle musikklivet gjennom studietiden, det var helt fantastiske erfaringer for oss. Da får man på en måte orkester i en profesjonell setting, men også undervisningsdelen. Jeg føler at det ofte bare forventes at man vet hvordan man skal spille i orkester og at man bare må plukke opp ting og lære det selv når man vikarierer rundt omkring, men det er ikke noe grunn til at man ikke kan lære mye av det gjennom studietiden.
Hva tenker du om Barratt Due sin plass og betydning i dagens samfunn og i relasjon til den klassiske musikkens utvikling?
Vanskelig spørsmål. Jeg tror at Barratt Due er helt uvurderlig for miljøskapingen i norsk musikkliv. At du har en institusjon hvor det finnes folk fra de aller yngste og til de profesjonelle. Det å ha et sånn samlingspunkt som har hele den bredden. Det finnes så mye kompetanse i alle ledd, så mange inspirasjonskilder. Som ung når man går på Unge Talenter så er det alltid inspirerende med de som studerer, de som har kommet langt. Man kan lære av dem, beundre dem og bli inspirert. Så kommer det tider hvor man er student og kanskje møter mer motstand, og man får oppleve på nært hold de unge som ikke har møtt den samme motstanden ennå, men fortsatt bare har gleden ved det å spille. Jeg føler det går begge veier. Det er litt som orkestersamarbeidsprosjekter med ungdom og profesjonelle orkestre, selvfølgelig er det kult for de unge å spille med profesjonelle orkestre, men jeg tror det er like viktig for de som har sittet som profesjonelle orkestermusikere i 30 år, å få den unge energien hvor, wow de her elsker det de gjør, eller de har en helt annen tilnærming til det. Ved Barratt Due så finnes denne bredden, hvor alle ledd bidrar til hverandre.
Hvis du til slutt skal gi noen gode råd til de som går her i dag og skal ut i det profesjonelle musikklivet, hvilke egenskaper trenger man i dagens musikkliv?
Nå har jo jeg sittet her og undervist kammermusikk i fem timer, men: spille kammermusikk! Det er det som utdanner deg til å bli alt. Skal du bli solist, orkestermusiker eller kammermusiker så er det på en måte til syvende og sist kammermusikk alt handler om. Da lærer man hele spekteret ved det å spille og det å være medmusiker, og medmenneske! Har man tøffe perioder så er det ingenting som er så bra og støttende som å ha nære venner og kammermusikere som også går igjennom de samme tingene og som man kan utveksle erfaringer og problemer med. Men også bare gleden av å spille kammermusikk, jeg synes jo det er det beste man kan gjøre. Så jeg tror det er viktig for studenter å faktisk bruke mer tid på det. Man skal jo øve skalaene sine også, men jeg tror det er helt uvurderlig å spille mye kammermusikk. Orkester, det er kammermusikk i storformat og det å være solist burde også være kammermusikk mellom orkester, dirigent og solist.