Gledelig gjensyn med Mestermøte

Da korona inntraff og alt ble avlyst, kastet Senter for talentutvikling seg rundt for å skape gode digitale alternativer. Det var et kjærkomment tiltak, men både unge musikere og profesjonelle har uttrykt et savn over å spille sammen.

Med oppmykningen i smittevernstiltakene, er det igjen mulig med fysiske løsninger. Kristiansand fikk dermed æren av å gjennomføre den første fysiske mesterklassen, som gikk av stabelen 22.-24. mai. Så hvordan lyktes de med å få til godt samspill uten smittefare?

 

Ida Bryhn syntes de fant en måte å få direkte kontakt, selv med god avstand. I tillegg til de seks deltakerne fra Talent Norge Junior, var det denne helgen også invitert inn syv andre elever. Foto: Ole Rasmus Bjerke

 

Satt i sirkel

– Vi er så glade for at vi fikk dette til, sier Ida Bryhn, leder for Kristiansand-teamet.

Hun er solobratsjist i Det Norske Kammerorkester, i tillegg til å undervise ved Barratt Due musikkinstitutt og Royal College of Music i London. Sammen med cellist Audun Sandvik og  fiolinist Aine Suzuki kjørte hun fra Oslo til Kristiansand. 

Bryhn mener de fant en god løsning på samspill med strykeorkester, blant annet ved å sette seg foran elevene, slik at alle satt i en sirkel.  

– Samspillet fungerte veldig bra på den måten, det gjorde at vi fikk oppnådd en mer direkte kontakt med elevene – selv om vi opprettholdt en meters avstand. Dette oppsettet kan jeg tenke meg å ta med videre, sier hun.

Etter lang tid med digital undervisning, opplevde hun både elever og lærere som sultne på samspill og undervisning.

– Jeg merket at vi alle hadde savnet å spille sammen med andre. Det gjorde møtet ekstra fint.

Aine Suzuki underviser. Foto: Ole Rasmus Bjerke

 

– Like bra som alltid

Til stede som smittevernsansvarlig var Ole Rasmus Bjerke fra Senter for talentutvikling. Han hadde forberedt rommene i forkant og passet på at tiltak som én meters avstand og individuelle notestativ ble overholdt.

Fiolinisten Filip Bråthen Hansen (19) mener at smittetiltakene ikke stod i veien for verken læring eller spilleglede.

– Dette var like bra som alltid, vi ble fort vant til å holde god avstand og det hindret ikke undervisningen. Det er et privilegium å få treffe så fantastisk flinke musikere og få høre hva de har å si, mener han.

Det er fiolinist Hannah Hogstad (14) enig i.

– Vi fiolinister hadde mesterklasser med både Aine Suzuki og Ida Bryhn, og det er interessant å se hvordan forskjellige lærere fokuserer på ulike ting i samme stykke. Det er også like lærerikt å høre på når de andre får undervisning som å spille selv, sier hun.

Både mesterne og elevene er fornøyd med gjennomføringen.

– Vi gleder oss til høsten og til å komme tilbake til enda flere entusiastiske og læringsvillige elever i Kristiansand, sier Ida Bryhn.

 

Fakta om Mestermøter

  • Mestermøter er et tiltak fra Senter for talentutvikling, støttet av Dextra Musica, der noen av Norges dyktigste klassiske musikere besøker unge talenter der de holder til.
  • Mestermøter arrangeres i samarbeid med regionale talentmiljøene i fem store regioner: Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Kristiansand.
  • Møtene holdes inntil fem ganger hvert skoleår, og musikerne får fulgt elevenes utvikling over tid og gitt hver enkelt oppfølging.
  • Mestermøter tilbys hovedsakelig innen stryk, men det programmer rommer også mesterklasser og undervisning innen klaver og blås.
  • Blant musikerne som deltar er: Elise Båtnes, Henninge Landaas, Louisa Tuck, Liv Hilde Klokk, Ingerine Dahl, Ida Bryhn, Øyvor Volle, Audun Sandvik, Sara Övinge m.fl.

Tekst: Øyvind Johannes Hamre/Senter for talentutvikling

Hovedsponsor

Duket for sommersamling

Senter for talentutvikling og Oslo Filharmoniske Orkester har jobbet på spreng for å finne en trygg og god løsning for oppstarten av årets Ung Filharmoni, det nasjonale talentprosjektet for unge orkestermusikere. Nå er det klart at årets sommersamling vant kampen mot avlysning og gjennomføres som planlagt, fra 19. til 23. juni på Rønningen folkehøgskole i Oslo.

Prosjektgruppen for Ung Filharmoni har utarbeidet et nytt opplegg som byr på samspill i store og små grupper, individuelle timer og inspirerende aktiviteter – som samtidig følger helsemyndighetenes anbefalinger om avstand og godt smittevern. I løpet av uka skal de unge talentene øve inn og perfeksjonere både Ildfuglen av Stravinsky og Sjostakovitsjs festivalovertyre som de spiller side om side med Oslo-Filharmonien i høst.

 

Viktig å gjennomføre

For Senter for talentutviklings leder, Anders Hall Grøterud, har det vært viktig å få gjennomført prosjektet og gi de unge talentene et godt tilbud.

– Vi er veldig glade for å unngå avlysning og for at vi nå har planene klare for et fysisk opplegg av høy kvalitet. Vi vet at mange ser frem til sommersamlingen etter en lengre periode med øving alene og avlyste sommerkurs, sier Grøterud.

Han innså tidlig at det blir spesielt viktig å gjennomføre Ung Filharmoni i annerledesåret 2020.

– Ett år er mye i en femtenåring eller en syttenårings liv, og det å miste viktige talenttilbud som Ung Filharmoni kan være avgjørende for om man fortsetter med musikk på dette nivået. Derfor har vi jobbet intenst for å få til dette, sier han.

 

En samtale om musikerens rolle i orkesteret fra fjorårets samling. I år blir det minst en meter mellom deltakerne. Foto: Magnus Skrede

 

Vil du holde deg oppdatert på det siste innen talentutvikling? ABONNER PÅ SENTER FOR TALENTUTVIKLINGS NYHETSBREV

 

En enestående opplevelse

2020 blir Ina Han Brekkes (17) fjerde år som deltaker i Ung Filharmoni, og i år har Oslo-jenta vunnet plassen som konsertmester. Hun opplevde de første årene var som svært viktige for egen utvikling og motivasjon.

– Jeg husker første gang jeg deltok, det var utrolig stort. Da vi spilte side om side med Oslo-Filharmonien – det er en følelse som ikke kan etterlignes. Det gjorde stort inntrykk og er en erfaring jeg har tatt med meg videre, også til øverommet, sier hun.

Brekke merker hvordan motivasjonen hos jevnaldrende musikere preges av at man ikke har fått spille med andre eller foran et publikum. Hun er enig med Grøterud om at Ung Filharmoni vil være ekstra viktig i år.

– Vi har alle savnet å spille sammen med andre, så dette gir ekstra inspirasjon. Følelsen av å sitte på en scene midt i et dobbelt orkester er noe jeg unner alle å oppleve. Det er en helt enestående opplevelse som gir enorm spilleglede.

 

Ina Han Brekke fra Ung Filharmoni i 2018. I 2020 deltar hun for fjerde gang, denne gang som konsertmester. Foto: Audun Berdal

 

Mer kvalitativ øving

Planlegging og gjennomføring av sommeruka skjer sammen med musikerne i Oslo-Filharmonien. En av dem er Inger Besserudhagen, solo-hornist i OFO gjennom tretti år og med i Ung Filharmonis fagutvalg.

Å jobbe med Ung Filharmoni er noe av det mest betydningsfulle jeg gjør som musiker og pedagog. Jeg er utrolig glad for at vi gjennomfører sommersamlingen i år, selv om den blir litt annerledes, sier hun.

Korona har gjort at konsertmulighetene er usikre i sommer og derfor er fokuset på samspill i store og små grupper fremfor de store tuttiøvelsene. Det har ført til mer individuell undervisning og flere prøver med de ulike instrumentgruppene. 

Besserudhagen synes det er en fordel med mer kvalitativ øving på individ- og instrumentnivå, og forteller at orkestermusikerne gleder seg til å spille med de unge filharmonikerne.

– Alle i OFO synes det er veldig morsomt og givende, det gir energi å kunne dele kunnskap med noen så sultne og lærevillige. Og det samme gjelder de unge: jeg er sikker på at alle med motivasjonsproblemer vil få en skikkelig kickstart nå med Ung Filharmoni!

 

Generalprøve i Universitetets aulaen i 2019. I år trengs det trolig en større scene til gjennomspilling og konsert. Foto: Magnus Skrede

 

 

    Fakta om Ung Filharmoni

    • Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere
    • Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
    • Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere
    • Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
    • Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus, hvor ung og profesjonell sitter side ved side – ledet av en av Oslo-Filharmoniens hoveddirigenter. 
    • Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
    • Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
    • Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo Filharmonien.
    • Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.
    • Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling

 

Hovedsponsor

– Vi gjør hverandre gode

Korps-Norge jublet da kulturminister Abid Raja bekreftet at korpsene skulle få øve og spille på 17. mai. Forutsetningen var at smittevernreglene måtte overholdes, med god avstand mellom musikantene. Mange var naturlig nok usikre på hvordan dette ville gå.

Gleden ved å spille sammen trumfer alle ulemper for Mathea. Foto: Privat

Spillegleden overgår alt

– Endelig kan vi spille sammen!, sier trompetisten Mathea Strømmegjerde (22).

Hun begynte å spille i korps som 7-åring i Sykkylven og spiller nå for Christiania Blåseensemble i Oslo, mens hun studerer ved Norges musikkhøgskole (NMH). Etter at janitsjar-NM i mars ble avlyst, har de nå hatt vårens første øving. De nye avstandsreglene har ikke vært et problem.

– Jeg synes det funker veldig fint. Som musiker er man vant med god avstand både i orkester og korps, nå er vi bare mer påpasselige, sier hun.

De rundt tretti musikerne i korpset øver utendørs for å sikre god nok avstand. Akustikken blir litt annerledes, men det går fint, mener Mathea.

– Gleden ved å spille sammen overgår alle eventuelle ulemper. Jeg har sittet på et øvingsrom og spilt alene i to måneder, og tenkt: Hvorfor driver jeg med det her egentlig?  Min store glede er å spille med andre, ikke alene, forteller hun.

Mathea har også orkestererfaring, og var med på fjorårets Ung Filharmoni. Hun mener begge erfaringene gjør henne til en bedre musiker.

– De fleste blåsere begynner i korps, og det gir oss et rikt grunnlag som vi tar med videre. Å spille sammen med strykere i orkester har lært meg å spille med en annen fylde og letthet, sier hun.

Mina Langesæter tror korpsene vil bli ekstra verdsatt denne 17. mai-feiringen. Foto: Privat.

Annerledes korpskonsert

Mina Gursli Langesæter (22) ankom Oslo dagen før første øving med Christiania Blåseensemble. Hun er opprinnelig fra Lofthus i Hardanger og studerer nå horn ved NMH. 

– Jeg kjenner jeg er spent. Etter så lang tid med digitale timer, blir det ekstra hyggelig å spille sammen med andre, sier hun.

Med korpset skal hun holde to konserter på nasjonaldagen, men framføringen blir litt annerledes. På grunn av smittefare får de ikke marsjere og spille samtidig. Det tror ikke Mina gjør noe.

– Det er ikke alle korps som marsjerer, jeg har selv stått i paviljong før. Det største blir uansett å få spilt for publikum, det kommer til å gi oss ny energi, sier hun.

Korpsene blir blant de første som spiller offentlige konserter foran et publikum, og hun tror de blir spesielt verdsatt denne 17. mai-feiringen.

– Jeg tror folk vil sette ekstra pris på oss. Det har vært stille så lenge under epidemien, så musikk i gatene blir nok satt mer pris på enn tidligere, mener Mina.

Også innad i ensemblet blir musikken viktig. Korpsene er kjent for god stemning og godt miljø, noe som er velkomment etter en lang pause.

– I korps gjør vi hverandre gode. Det gir motivasjon når alt har stoppet opp.

 

Vil du holde deg oppdatert på det siste innen talentutvikling? ABONNER PÅ VÅRT NYHETSBREV

 

Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling

Hovedsponsor

Fant inspirasjon i isolasjon

Til daglig studerer Crescendo-musikeren Ludvig Gudim tredje året ved Juilliard School of Music i New York, som regnes som et av de mest prestisjefylte musikkonservatoriene i verden. Der har han den verdenskjente fiolinvirtuosen Itzhak Perlman som lærer. 

– På noen dager stengte New York helt ned. Det var en ganske merkelig følelse, vanligvis har man uendelig med muligheter. Jeg forlot bare leiligheten min én gang i løpet av to uker, for å kjøpe mat, sier Ludvig.

 

Lager mål for motivasjonen

Under ukene i isolasjon var det én ting som hjalp ham med å holde motivasjonen oppe.

– Det viktigste for meg er å ha et mål å jobbe mot. Før øvde jeg mot konserter eller konkurranser, men da alt plutselig ble avlyst, begynte jeg å sette mine egne mål, sier han.

Et eksempel på et slikt mål kan være: Jeg skal lære meg dette verket på én uke. Når han er i gang, hjelper det å reflektere rundt målsetting og progresjon for å bli mest mulig effektiv. Han stiller seg gjerne spørsmålet: Hva slags utvikling ønsker jeg i stykkene jeg øver på?

– Så strukturerer jeg øvingen deretter. Jeg lager meg en arbeidsdag, for eksempel 10-16, hvor jeg øver effektivt. Da blir øvingen lettere å forholde seg til, mener Ludvig. 

 

Vil du holde deg oppdatert på det siste innen talentutvikling? ABONNER PÅ VÅRT NYHETSBREV

 

– Musikk er kommunikasjon

Ludvig planla egentlig å bli i New York, men valgte å dra hjem da Festspillene i Bergen skulle gjennomføres likevel. Nå sitter han i karantene i Oslo, før han skal være solist på åpningskonserten med Bergen Filharmoniske Orkester. 

– I utgangspunktet skulle jeg bli i New York, men det var en lett avgjørelse når jeg fikk muligheten til å komme til Norge og spille med andre, forteller han.

Ludvig er deltaker i Crescendos mentorprogram og gleder seg til å spille kammermusikk sammen med Leif Ove Andsnes, Christian Ihle Hadland og andre Crescendo-musikere.

– All musikk er kommunikasjon, både mellom musikere og med publikum. Det er det vi lever for, og det er tungt å finne motivasjon når formidlingen er borte. En erstatning er å holde konsert for familie og venner, det kan gi inspirasjon til å jobbe videre, sier Ludvig.

Ludvig dro til Norge for å delta på fem konserter under Festspillene i Bergen. Foto: Jiyang Chen

 

Fant ny inspirasjon 

Tidligere har vi intervjuet en annen Crescendo-musiker, Amalie Stalheim, som mente viruset ga muligheten til å få et musikalsk overskudd og fordype seg i musikk man ellers ikke fikk tid til. Nettopp det har Ludvig gjort. 

– Jeg skulle egentlig vært opptatt med konserter, men nå fikk jeg tid til å utdype repertoaret og bli godt kjent med et nytt stykke, sier han.

Han trekker frem Schuberts Fantasi for fiolin og piano i C-dur, et stykke han knapt kjente til før koronautbruddet. 

– Jeg har forelsket meg i Schubert-fantasien og øver på det i timevis hver dag. Det har vært fantastisk med en mulighet til å fordype meg i det, sier Ludvig.

 

Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling

Hovedsponsor

Musiker på pause

Koronaviruset gjorde at de fleste prosjekter ble avlyst eller utsatt i løpet av få dager. Det var lenge usikkert når man kunne spille konserter igjen eller øve sammen med venner. Ennå er ikke alt avklart. Hvordan har noen av de unge musikerne taklet situasjonen?

 

Betryggende med åpenhet

Egentlig hadde hornisten Emilie Ravn Jensen (20) store planer denne våren. Hun har tatt seg et friår fra NMH og bor nå hjemme i Larvik. 

– Det vanskeligste var å gå fra full til tom kalender på én dag. Det tok noen uker å forstå at ‘nå må jeg gjøre noe annet’. Det er vanskeligere å finne motivasjon til å øve når jeg ikke vet når neste prosjekt er, sier Emilie.

Emilie Ravn Jensen bruker tiden godt hjemme i Larvik. Foto: Privat

 

Hun skulle på hornkurs i Portugal, spille med Forsvarets Stabsmusikkorps, spille kammerkonserter og på Norgesturné med Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester. Nå er alt avlyst. Ett lyspunkt er hvordan musikkmiljøet har kommet sammen rundt dette.

– Det er så mange flotte plattformer som har dukket opp med konserter og kurs som har vært veldig inspirerende. Profesjonelle musikerne har pratet veldig lett og åpent om dette og det har vært veldig betryggende. Dette er jo globalt og gjelder alle – vi er alle sammen om dette, sier hun.

Samtidig som at Emilie får litt feriefølelse i Larvik, benytter hun muligheten til å øve på grunnleggende teknikk og spille kammermusikk med broren sin.

– Jeg har tatt opp basic-øvelser, nå har jeg muligheten til å jobbe med den grunnleggende teknikken som forsvinner litt i en hektisk hverdag. Jeg forsøker å gjøre det beste ut av situasjonen og snu det til noe positivt.

 

Vil du holde deg oppdatert på det siste innen talentutvikling? ABONNER PÅ VÅRT NYHETSBREV

 

Laget sine egne strukturer

Det har også vært store forandringer for trombonisten Askil Okkenhaug (20) fra Bærum.

– Dette inntraff på et tidspunkt der jeg forberedte meg på diverse konserter og konkurranser. Tromboneklassen min har vunnet en stor internasjonal konkurranse og vi skulle dra til den internasjonale trombonefestivalen i Japan i sommer og ha en timeslang recital der. Men i løpet av to uker forsvant alle planer for det neste halvåret, sier han.

Når alle fremtidige prosjekter blir avlyst eller utsatt, blir det også vanskeligere å finne motivasjonen til å øve.

– Det er få ting som er så god motivasjon som en konsert om to uker som man kommer i stand til. Tidspress gjør at jeg øver mer konsentrert. Nå som strukturene rundt har falt ned, har jeg måttet være mer målrettet og funnet indre motivasjon, sier Askil. 

Han befinner seg på hytta i Lillesand, hvor han har laget et eget øverom. Siden strukturene rundt har falt bort, jobber Askil med å lage egne strukturer. 

– Min professor mener at å lage en øveplan er nødvendig for god øving, slik at jeg kan få en strukturert dag. Jeg forsøker å bruke det hver dag nå – for på den lyse siden har jeg fått god tid nå og jeg har ingen unnskyldninger. Nå kan jeg virkelig få øvd bra. 

 

Askil Okkenhaug og hans nye øvingsrom på hytta i Lillesand. Foto: Privat

 

Satt på vent 

Fløytisten Maria Ose (22) var på utveksling fra Norges musikkhøgskole (NMH), men er nå hjemme på vestlandet. Maria forteller at undervisningen er digital, men at det ikke er helt det samme. 

– Det er litt bittert! Jeg var på utveksling i München og hadde et av forbildene mine, Andrea Lieberknecht, som lærer. Det er kjipt at det bare ble ett semester, sier hun.

– Jeg sliter med motivasjonen, når alle konserter og alt man jobber mot blir avlyst. Det blir vanskeligere å jobbe mot de små målene. Plutselig føles alt litt satt på vent. 

På hytta er hun sammen med søsteren sin, Ingrid Ose, som også er fløytist, og i tillegg har hun besøk av kjæresten sin, fiolinist Edvard Erdal, som nylig fikk jobben som 2. konsertmester i Operaen. Sammen har de spilt trio. 

Nå som hun plutselig har fått mer tid, har Maria grepet sjansen til å utvide repertoaret og øve sammen med søsteren.

– Vi har spilt sammen siden vi var bittesmå. Nå blir det mye bladspilling og innøving av nytt repertoar. I tillegg har vi begynt å arrangere egne stykker, slik som Passacaglia for fløyte og fiolin. Vi begynte faktisk en uke før konkurransen kom på Facebook, så den skal vi delta i!

 

Egne muligheter

– Jeg har hatt litt flaks, for første gang i karrieren min har jeg nå fast jobb, sier cellisten Frida Fredrikke Waaler Wærvågen.

Hun har nå fast jobb som solocellist i Bergen Filharmoniske Orkester og jobber som førsteamanuensis på Griegakademiet, i tillegg til andre frilansoppdrag. Tidligere har hun kun vært frilanser i elleve år – hele hennes profesjonelle karriere før nå. 

Waaler Wærvågen underviser i forbindelse med Mestermøte i Bergen i 2018. Foto: Ingvild Glimsdal

 

– Det er en generell risiko ved å være frilanser, man er avhengig av å få nok jobber. Som alle andre hadde mange morsomme prosjekter som ble avlyst, men jeg føler meg heldig som er i en situasjon med fast jobb, sier hun.

– Helt i starten var det noen uker da jeg ikke tok opp celloen. Alt var så uklart, men nå begynner det å lysne litt og det tror jeg gir mange håp.

De unge musikerne vi har pratet med, føler på en usikkerhet rundt når neste prosjekt blir og dermed blir det vanskelig å finne motivasjonen. I sin erfaring som frilanser var Frida vant til å stå uten de faste strukturene og skape sine egne muligheter. 

 

Hun har noen råd som hjalp henne med å lykkes:

  • Lag en øveplan med kortsiktige mål, slik at du blir mer strukturert og rekker alt du vil gjennom. 
  • Lag også en øvedagbok i samme slengen, hvor du skriver: (1) hva du har øvd på, (2) hvordan øvingen har gått og (3) hva du skal øve på videre.
  • Som frilanser har man muligheten å være veldig kreativ og lage sine egne prosjekter! Vær frempå, kontakt arrangører og orkestre, det trenger ikke å være dødperioder. 
  • Orkestre holder ofte prøvespill som vikar på løpende bånd, henvend deg til dem direkte. Det er en fin anledning til å bli kjent og få orkestererfaring.
  • Vær raskt ute med å svare på meldinger, gi inntrykk av å være interessert og ikke for streng. Man vinner utrolig mye på å være hyggelig, imøtekommende og fleksibel på jobb. 
  • Husk at så lenge man har instrumentet sitt, er man aldri alene!

 

Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling

Hovedsponsor

Smittefrie mestermøter

– Man må gjøre det beste ut av det, i en situasjon som dette har vi muligheten til å tenke nytt. Vi må snu det til noe positivt og lære nye ting, sier Audun Sandvik som er solocellist i Det Norske Kammerorkester og en del av Senter for talentutviklings mestermøte-team for unge strykere i Kristiansand. 

I alt har Senteret engasjert fem mestermøte-team bestående av inntil fire profesjonelle strykere. I lys av korona-situasjonen har alle teamene tenkt nytt og kommet opp med originale opplegg spesielt laget for den lokale situasjonen – alt fra samspillsvideoer og motivasjonssamtaler, til undervisning med smittebeskyttelse.

 

Kristiansand

– Dette kommer vi til å gjøre igjen!, sier Audun Sandvik etter å ha undervist elever ansikt-til-ansikt for første gang på flere uker. 

Kristiansand-teamet skulle egentlig ha et mestermøte helgen 27. – 29.mars, men det ble utsatt som følge av korona. Sandvik fikk muligheten til å låne skolelokaler, og kjørte tur/retur fra Oslo. Med ham var samboer Aine Suzuki, solobratsjist i Operaorkesteret, som var vikar for teamleder Ida Bryhn.

–  Det var kjempegøy å møte studentene igjen og spille med dem direkte. Inntrykket vårt var at elevene var veldig glade og entusiastiske. Man merker godt hvor mye det betyr å møtes, sier Sandvik. 

Frem til neste møte er planen å følge opp med videoundervisning og tenke langsiktig mot høsten sammen med elevene. Sandvik planlegger å ta en ny tur ned til Kristiansand i midten av mai, ettersom han fant en forsvarlig løsning med tanke på smitte.  

Vi spilte i veldig store rom med god avstand, og det var hyppig håndvask. Alle forholdsregler ble tatt – både god hygiene og god intonasjon!, ler Sandvik. 

 

Audun Sandvik underviser eleven Gabriel med god avstand. Foto: Aine Suzuki

 

Vil du holde deg oppdatert på det siste innen talentutvikling? ABONNER PÅ SENTER FOR TALENTUTVIKLINGS NYHETSBREV

 

Tromsø

– Jeg ønsker å gjøre noe som bare er positivt, men som samtidig ikke overlesser elevene. Det viktigste vi kan gjøre er å gi dem inspirasjon til å øve hver dag, sier Ingerine Dahl.

Hun er teamleder for mestermøtene i Tromsø, der de også har laget et alternativt opplegg, da samlingen i mars ikke kunne avholdes på normalt vis. Fordi det kan være vanskelig å holde motivasjonen oppe når man øver alene hjemme, har Dahl laget en 10 minutters video som elevene kan øve til daglig

– Min gamle lærer sa alltid at de første 10 minuttene med øving er vanskeligst. Så jeg har laget en video som er fin å spille sammen med. Den går gjennom mange forskjellige teknikker og harmonier, sier Dahl.

I tillegg får de unge strykertalentene en ukentlig videoinnspilling av stykkene de har øvd på i helgen. Ideen er at elevene kan høre hvordan alle stemmene klinger sammen, få se nærbilde av musikerne når de spiller og øve på orkesterstykkene sammen med videoen.

– Vi skal etter planen ha en konsert 7. juni, men vet i øyeblikket ikke om vi får gjennomført den. Dersom det ikke blir mulig er planen å lage en videoproduksjon hvor alle spiller inn sin stemme, som vi så setter sammen til et orkester, sier Dahl.

Hun forteller at elevene får et lavterskeltilbud om personlig kontakt med alle musikerne, om de har spørsmål rundt tekniske tips, motivasjon og inspirasjon i en vanskelig tid. 

– For eksempel skal noen av elevene prøvespille for Unge talenter Nord. Da kan det være en fin anledning for å få tilbakemeldinger før prøvespillet. På en måte er det nesten mer positivt med det nye digitale opplegget, for vi kan gi elevene kontinuerlig inspirasjon og mer jevnlig oppfølging, mener Ingerine Dahl. 

 

Her kan du se et eksempel på den ukentlige samspillsvideoen som Tromsø-talentene mottar fra sitt Mestermøte-team: 1. Sats fra Concerto Grosso i F-dur av Arcangelo Corelli. Musikere: Ingerine Dahl, fiolin, Sara Övinge, fiolin, Andres Maurette O’Brien, bratsj og Frida Skaftun, cello. 


Stavanger

Strykerne i Unge talenter Bjergsted skulle hatt et mestermøte med Vertavokvartetten 28. og 29.mars. Dette ble avlyst på kort varsel, og som erstatningsopplegg laget bratsjist Berit Cardas en inspirerende film spesielt til strykerne i Stavanger. Temaet var intonasjon. 

– I Vertavo går omtrent 80 prosent av tiden med til intonasjonsøving, noe som er helt nødvendig for godt samspill. Hvis du spiller surt, er det bare moren din som vil høre på deg, skriver Cardas i en introduksjon til elevene.

Klarinett-talenter i Stavanger skulle fått besøk 17.-18. april av Pierre Xhonneux, klarinettist i Oslo Filharmonien, men dette ble avlyst grunnet korona. Som erstatning skal Xhonneux bruke studioet til Senter for talentutvikling på Barratt Due musikkinstitutt til å spille inn 2-3 teknikkvideoer som sendes til elevene. 


Bergen og Trondheim

I Bergen skulle strykertalenter hatt besøk av mesterteamet ledet av Liv Hilde Klokk 20.-22. mars, men også her måtte man finne frem til gode erstatningsløsninger digitalt. Et tema som Bergens-teamet har satt på dagsorden har vært musikalsk formidling og fremføring, så Klokk laget en instruksjonsvideo om dette med tilhørende oppgave som elevene skulle løse. Elevene løste oppgaven ved å sende inn en video med egen presentasjon og fremføring, som musikerne i mestermøte-teamet deretter gir skriftlig tilbakemelding på. De unge talentene får også invitasjon om muntlig utdypning fra musikerne om de ønsker det.

I tillegg sender hver av musikerne ut fire videoer ukentlig, som tar for seg én toneart per video. Forberedelsene til neste skoleår har også begynt; snart skal mesterne sende ut stemmeinnspillinger av stykket de skal øve inn til høsten, slik at elevene kan stille mest mulig forberedt. Alle musikere skal spille inn video med sin stemme slik at eleven har noen å øve med.

Senter for talentutvikling har tidligere skrevet om mestermøtene i Trondheim og teamet på tre OFO-musikere som står bak: Elise Båtnes, Louisa Tuck og Henninge Landaas. Neste samling i år skal etter planen være 9. – 10. mai. 

 

– Vår holdning er at vi ikke avlyser, men gjør alt vi kan for å finne erstatsningsopplegg på høyt nivå, sier Anders Hall Grøterud i Senter for talentutvikling. Her under Ung Filharmoni 2018 med foredragsholder Anja Hammerseng-Edin. Foto: Audun Berdal

 

Gitt de nye bestemmelsene fra Helsedirektoratet pr 22. april om at inntil 30 musikere kan øve samtidig kan det være samlingen går som planlagt, men det jobbes også med andre alternative opplegg, som kan være like givende for de unge talentene, dersom dette skulle bli nødvendig.

– Vi ønsker å gi de unge talentene et best mulig møte med de fremste profesjonelle musikerne i Norge, gitt situasjonen vi er i for tiden, enten møtene skjer digitalt eller på en smittefri fysisk måte, sier Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling, og legger til:

– Vår holdning er at vi ikke avlyser, men gjør vårt ytterste for å finne gode erstatningsopplegg. Mange av de unge musikerne vi er til for trenger all den ekstra motivasjonen de kan få i en krevende tid. Ved hjelp av fantastiske musikere og lojale støttespillere på laget kan vi gjøre vårt for bidra til det, sier Grøterud.

 

Fakta om Mestermøter

  • Mestermøter er regionalt rettet tiltak fra Senter for talentutvikling, støttet av Dextra Musica, der noen av Norges dyktigste klassiske musikere besøker unge talenter der de bor.
  • Mestermøtene arrangeres i samarbeid med talentmiljøene: Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Kristiansand.
  • Møtene holdes inntil fem ganger i hver by hvert skoleår, slik at  musikerne får fulgt elevenes utvikling over tid og gitt hver enkelt oppfølging.
  • Mestermøtene tilbys hovedsakelig innen stryk, men programmet rommer også mesterklasser og undervisning innen klaver og blås.
  • Blant musikerne som deltar finner vi: Elise Båtnes, Henninge Landaas, Louisa Tuck, Liv Hilde Klokk, Ingerine Dahl, Ida Bryhn, Øyvor Volle, Audun Sandvik, Sara Övinge m.fl.

 

 

Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling

Hovedsponsor

– Få et musikalsk overskudd!

Amalie Stalheim (26) er en av de mest lovende unge cellistene i Skandinavia i dag. Som musikere flest befinner hun seg i en ny øvingstilværelse under koronakrisen, med de utfordringene det bringer med seg. Stalheim mener likevel at dagens situasjon åpner for muligheten til å virkelig bli kjent med stykkene man spiller.

– Nå har man den ekstra tiden til å dykke dypt ned i materialet og få et musikalsk overskudd, sier Stalheim.

 

Kontroll og spilleglede

Overskudd i spillingen er viktig for den unge cellisten. For henne innebærer det å føle så mye kontroll at hun kan slappe av og bare spille.

– Det optimale når jeg spiller konsert er å slippe å tenke at her kommer et vanskelig parti eller dette er jeg redd for. Jeg føler på et overskudd når jeg kan alle toner ut og inn, og har en slags idé om hvordan det skal høres ut, sier Stalheim.

Amalie Stalheim er fullbooket som solist med profesjonelle orkestre i inn- og utland dette året, men nå er flere konserter blitt avlyst og utsatt til kommende år på grunn av koronasituasjonen. Hun mener at dette er en fin anledning til å sette seg godt inn i musikkstykker og komme i sonen. 

– Når man er ferdig med et verk forsvinner det ikke, så nå har man tid og mulighet til å virkelig å finne ut hva vil jeg med dette verket?, sier Stalheim.

 

Vil du holde deg oppdatert på det siste innen talentutvikling? ABONNER PÅ SENTER FOR TALENTUTVIKLINGS NYHETSBREV

 

Planer og struktur

Stalheim forstår at mange musikere kan slite med motivasjon og fokus i disse dager, noe hun føler på selv. 

– Det er et annet miljø hjemme enn på øvingsrommet, og det kan være vanskeligere å fokusere. Særlig er telefonen distraherende, så for meg hjelper det å legge den vekk. Man tenker man må sjekke nyhetene og være tilgjengelig hele tiden, men man må ikke det, sier hun.

For Stalheim hjelper det å definere tydelige arbeidstider og lage planer for dagene.

– Du kan for eksempel bestemme deg for at din arbeidsdag er 10-17, og sette opp en arbeidsplan ut fra det. Det hjelper særlig når man skal gjennom et stort repertoar. Jeg bruker ukesskjema for å komme gjennom verkene på en måte som er konstruktiv både for meg og kroppen min, sier Stalheim.

Cellisten Amalie Stalheim spiller med Kringkastningsorkesteret på NRK.  Foto:NRK.

 

Digitale verktøy

Stalheim er opprinnelig fra Bergen, men bor nå i Stockholm, hvor hun i 2018 vant Kungliga Musikaliska akademins store musikkonkurranse, Solistpriset. Hun har opptrådt som solist med flere av de største orkestrene i Norden, og er en del av Crescendos mentorprogram.

Hun mener det kan hjelpe å sette små mål og finne alternative øvingsmetoder dersom motivasjon er en utfordring. Stalheim trekker fram videoopptak som et fint alternativ.

– Bruk de digitale verktøyene som finnes. Enten for å få feedback fra venner, dele musikk eller bare for sin egen del. En løsning er spille inn seg selv på slutten av en arbeidsuke, med et mål om å komme gjennom stykket på en viss tid, sier Stalheim.

Videoopptak er noe Stalheim også gjorde før koronaepidemien inntraff, blant annet for å få et annet perspektiv på hvordan spillingen låter.

– Man trenger ikke laste opp eller høre på opptaket, men det gir deg et konkret mål som hjelper motivasjonen. Jeg har brukt sosiale medier til å dele små stykker som jeg vanligvis ikke ville gjort, med et annet repertoar, forteller hun.

 

– Kos deg med musikken

Det er mange som til tider presser seg for hardt, mener Stalheim. Hun tror denne tiden er en fin anledning til å lade batteriene. Selv tok hun nylig de to første fridagene på lang tid.

– Det er viktig å ta pauser og være snill med seg selv. Det er helt greit å ta noen dager fri hvis motivasjonen er på bunn eller du trenger en pause.

Og øving behøver ikke alltid være anstrengende, mener Stalheim.

– Et fint alternativ er å sitte og kosespille, ta opp gammelt repertoar som man kjenner godt og leke seg med det. Kos deg med materialet og musikken, avslutter hun.

 

Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling

Hovedsponsor

Slik øver du uten å lage en lyd

Musikere er vant til å øve med instrument, og mange forbinder ofte øving med repetisjon av skala og innstudering av repertoar. Men det er like fullt mulig å øve i komplett stillhet, ved å spille på det indre øret.

Pianisten Christian Grøvlen har fortalt om at indre spilling utgjør en viktig del av hans hverdag som musiker. Han pleier å lære seg et stykke mentalt, før han setter seg ved klaveret.

 

Indre spilling

Bård Monsen, universitetslektor i fiolin ved Barratt Due musikkinstitutt, trekker frem indre spilling som en verdifull øvingsaktivitet man kan gjøre hjemmefra. 

– I bunn og grunn handler det om å lese notene og lære seg stykket uten å spille. På den måten får man en klar idé om hvordan musikken er før man plukker opp instrumentet, noe som er en veldig fin øvelse, sier han. 

Monsen har undervist i indre spilling med flere elever og forteller at elevene synes det er en annerledes og morsom måte å øve på. Han beskriver fremgangsmåten slik:

  1. Finn et stykke som er passe langt og passe utfordrende
  2. Bruk minst et kvarter om dagen på å lese stykket, men uten å spille det
  3. På den femte dagen spiller du stykket uten noter. Hvor nærme låter det den musikken du hadde i hodet?

 

Skjema: Slik kan du lære deg musikkstykker uten instrument. Last ned skjemaet her.

 

Indre spilling er veldig givende i seg selv, men vil i tillegg hjelpe øvingen på andre områder. 

– Det gjør ideen om stykket veldig sterkt før man begynner å spille på det. Mange henger seg opp i hverdagslige problemstillinger med instrumentet, uten å vite helt hvor man vil med stykket. Indre spilling gir et overblikk, sier Monsen.

 

Rørte ikke instrumentet

Hvis man virkelig blir dyktig på indre spilling, kan man lære seg et helt stykke uten å røre instrumentet. Arthur Rubinstein, en av det forrige århundrets største pianister, hadde angivelig ofte problemer med å få øvd. Men Rubinstein var en mester på indre øving og kunne lære seg hele stykker på kort tid, ifølge Monsen. 

– En dag var Rubinstein på vei til første prøve med et orkester, og han kunne overhodet ikke stykket. Så han leste notene på togturen dit og lærte seg stykket utenat, forteller Monsen.

Selv om Rubinsteins ferdigheter virker nesten uoppnåelige, mener Monsen at dette er noe man kan trene seg opp i.

– Jeg har et par elever som har blitt veldig flinke på dette. Som med alt annet, trengs det bare øving for å bli god.

Bård Monsen holder foredrag om Superøving i Trondheim i høst. På scenen er også Elias og Andreas Grimstad.

 

Gledene ved partitur

Liv Hilde Klokk, fiolinist ved Oslo Strykekvartett og Det Norske Kammerorkester, er teamleder for Senter for talentutviklings mestermøter i Bergen. Hun mener et partitur må leses som et skattekammer man kan lære mye av. Et partitur er en noteoversikt der alle stemmene og instrumentene er samlet, slik at man får et overblikk over komposisjonen. 

– Som musikere er vi en del av en større sammenheng. Men vi ser for det meste ikke hva de andre spiller, fordi vi bare har våre egne noter. Nå som man har god tid, vil jeg anbefale å finne fram et godt headset og laste ned et partitur. Det hjelper deg å forstå helheten av musikken.

– Det er ikke så lett og krever mye øving. Men når man først mestrer det, er det utrolig gøy, sier Klokk.

– Et partitur er et skattekammer man kan lære utrolig mye av, sier fiolinist Liv Hilde Klokk. Foto: Benedicte Christie Knudtzen

 

Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling

Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV

Hovedsponsor

Fornøyd med digital mesterklasse

I 2019 startet Senter for talentutvikling et nasjonalt klavertiltak for unge pianister. Tre samlinger ble avholdt for gruppen som utgjør et slags juniorlandslag i pianospill. I 2020 er 11 talenter fra hele landet mellom 12-19 år tatt ut til til tre samlinger med noen av landets dyktigste musikere.

Talentene skulle etter planen ha samling i Bergen 20.-22. mars, med undervisning, interpretasjoner, mesterklasser og konsert, men den fysiske samlingen ble avlyst på grunn av koronakrisen. Likevel uteble ikke tilbudet – det ble erstattet av den første digitale klaversamlingen i vår tid.

 

Motivasjon gjennom mål

Det å sette seg mål er et nøkkeltema for pianistene i år. Før samlingen sendte alle utøverne inn sine overordnede mål for pianoåret 2020. Hva vil du med spillingen din? Hva vil du utvikle deg på? Er det noen konserter du vil satse spesielt frem mot?

Slike spørsmål er nyttige å stille seg når man skal finne overordnede mål, som er akkurat dine.

På fredagen gikk Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling gjennom målsetting som verktøy og bruk av ulike typer mål på Skype med alle deltakerne.

– Jeg utfordret noen av utøverne til å forklare hva som lå bak målene de hadde satt seg. Det gjorde at de fikk muligheten til å bli tydeligere over seg selv og andre, og det var fint å dele med de andre i gruppa.

Målene kunne variere mellom alt fra å fordype seg i en komponist til å spille godt på en spesiell konsert eller bli bedre på venstrehånden i pianissimo-spill. 

– Det var mange gode målsettinger, og nyttig å dele og kommentere internt i gruppa. Jeg tror utøverne vil oppleve at øvingen blir bedre og mer effektiv gjennom planer og mål når man forstår hvordan det kan brukes. Da kan de også gi ekstra motivasjon og overskudd, forklarer Grøterud.

 

Leder for Senter for talentutvikling, Anders Hall Grøterud, underviste pianistene digitalt om å sette seg mål i øvingsprosesser. Her fra et foredrag under MDD-konferansen i Bodø. Foto: Ellen Stabell

 

Verdien av øvelogg

På lørdag var det en-til-en videomøter med pianist Gunilla Süssmann, som er rådgiver og lærer i det nasjonale tiltaket, der utøvernes egen situasjon, individuelle utfordringer og tilpasninger av egne målsettinger stod i fokus.

– Et fellestrekk i samtalene var mye usikkerhet rundt hvordan strukturere øvingen. Mange opplevde at mye ble tilfeldig. Da er det vanskelig i etterkant å se tilbake og svare på: ‘hvorfor ble dette bra? hvorfor ikke?’, forteller Süssman.

Süssman forstod på deltakerne at det var behov for å sette opp en øvelogg. De unge talentene har nå begynt å føre en daglig logg med et ukesmål som en del av den ekstra digitale oppfølgingen, i tillegg til å velge ut ett stort mål mellom samlingene.

– Vi skjønte at det var behov å kunne definere et mål og lage en plan – for best mulig å forvalte talentet og de ressursene man har. De fører øvelogg rett og slett for å skape motivasjon, lyst og mening innenfor rammene de selv har å jobbe med, sier Süssmann.

Talentene sender inn loggen etter to uker og får tilbakemelding om de er på riktig spor eller ikke. 

– Jeg tror det er mer motiverende å se utviklingen skje enn å vente på et kvantesprang langt fram i tiden, mener Süssmann.

 

Gunilla Süssmann er engasjert av Senter for talentutvikling som rådgiver og lærer i det nasjonale klavertiltaket. Her holder hun foredrag under Klaverkonferansen i januar. Foto: Magnus Skrede

 

Mesterklasse på video

På søndagen var det opprinnelig planlagt konsert under samlingen. Den digitale løsningen ble i stedet at talentene selv spilte konsertstykket på video. Dagen etter fikk alle en-til-en gjennomgang av stykket med pianist og pedagog Jens Harald Bratlie over Skype, med tilbakemelding og spilling av eksempler. Bratlie mener gjennomføringen var vellykket, tross omstendighetene.

– Formen har selvsagt sine begrensninger. Jeg fikk ikke vist dem tekniske ting som jeg vanligvis kunne gjort ved klaveret. Så jeg kompenserte med fokus på interpretasjon, som forståelse av sammenheng og detaljer, karakter og dynamikk, forteller Bratlie som også er tilknyttet Senter for talentutvikling som lærer på pianotiltaket.

 

 – Utrolig motiverende

Katrine Pavljuk (18) er fra Kristiansand og var deltaker både på samlingene i fjor, så vel som i år. Hun er begeistret over muligheten.

– Jeg synes samlingene er utrolig motiverende og det har gitt meg et nytt bilde på hvordan nivået er. I Kristiansand er det så få som ønsker å satse, så det er veldig fint å møte andre med like ambisjoner og som verdsetter den klassiske musikken på samme måte, sier Pavljuk.

Pavljuk har ikke tidligere ført øvelogg, men hun merker allerede at hun får mye igjen for det.

– Jeg blir bevisst på hvordan øvingen går og hva jeg får igjen for øvingstiden. Mål og loggføring henger også sammen, jeg blir mer bevisst på målene mine og hva jeg kan forbedre til neste gang, sier hun.

 

Et samlingspunkt

Frem mot neste samling, som er planlagt i Valdres i slutten av juni, skal pianotalentene ved hjelp av øveloggen jobbe videre med bruk av mål i daglig øving. De skal også evaluere egen innsats og registrere hva de gjør, i tillegg blir det annenhver uke en gjennomgang med coach over videolink en-til-en. Katrine Pavljuk er fornøyd med digitale opplegget, selv om den første fysiske samlingen ble avlyst.

– Det var veldig fint at Senteret tok initiativ og fikk i gang et erstatningsopplegg, når det ikke ble noen samling i Bergen, sier Pavljuk.

Gunilla Süssmann, som selv er pianist, forteller at samlingene også har blitt et mål i seg selv. Pianister sitter gjerne mye alene og har et større behov enn andre for samlingspunkter.

– Andre instrumentalister har gjerne flere samlingspunkter, som orkester eller ensembler. Det store fellesskapet uteblir ofte for pianister. Det var noe helt nytt som denne satsningen introduserte, selv om vi nå må gjøre en del av samlingene digitale, sier Süssmann.

 

  Fakta om Nasjonalt klavertiltak

  • Det nasjonale klavertiltaket er en satsning på 11 unge pianotalenter mellom 12-19 år fra Senter for talentutvikling, sammen med klavermiljøene i de største regionene.
  • Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene frem til høyere utdanning (U19)
  • En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse i spissen som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
  • Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
  • Det er for tiden 11 talentplasser i satsningen, hvorav en plass er holdt av til ett talent i hver av de 6 største regionene.
  • De 11 deltakerne er: Arvid Holmbukt og Sanne Suh Berger (Tromsø), Eirik Stave (Trondheim), Kei Solvang (Bergen), Kenneth Tran (Stavanger), Katrine Lislevand Pavljuk (Kristiansand), Mikkel Berg-Eriksen, Nikita Khnykin, Sophia Mina Friedensburg, Simen Kraggerud og Sebastian Svenøy (Oslo).
  • Regionsmiljøene som står bak prosjektet sammen med Senter for talentutvikling er Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder).

 

Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling

Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV

 

Hovedsponsor

– Lag et øvefellesskap!

– Det er viktig for meg å få øvd hver eneste dag. Hvis man ikke øver nok, blir man i dårlig form. Da er det tungt å spille seg opp igjen. 

Det sier Liv Hilde Klokk, fiolinist i Oslo Strykekvartett og Det Norske Kammerorkester, som er teamleder for Senter for talentutviklings mestermøter i Bergen. Klokk deler her sine beste rutiner og øvetips for hjemmesittende musikere:

 

  1. Lag en øveplan

God struktur er alfa og omega. Selv øver Klokk alltid etter en konkret øveplan.

– Du må vite når du skal øve og hva du skal øve på. Lag planen dagen før, og husk at det er viktig med en struktur som er helt tydelig, sier hun.

 

  1. Bruk stoppeklokke

Øving blir lettere om det er håndfast og konkret. Klokk ser på øvingen som et arbeid, og hun mener man må definere en start og en slutt. 

– Bruk gjerne stoppeklokke. Gi deg selv 10-20 minutter, og begynn på neste problemstilling når tiden er ute.

 

  1. Lag et øvefellesskap

Øving er et ensomt arbeid, og det er ingen som sjekker hvor mye man øver. Klokk har funnet en løsning som er både betryggende og hjelper henne til å holde planen – et øvefellesskap.

– Jeg pleier i perioder å sende øveplanen min hver morgen til venner, slik at andre enn meg vet hva jeg jobber med, sier Klokk. 

Som en del av fellesskapet, sender Klokk en rapport på ettermiddagen om hvordan dagens øving har gått.

– Det er ingen svarplikt, men det føles fint å ha noen som vet hva du holder på med. Om de likevel finner tid til å kommentere, er det bare fint. 

Utsnitt fra Liv Hilde Klokks øvefellesskap – her sender hun sin ukeplan til venner. Foto: Privat

 

  1. Søk motivasjon

I disse tider har mange kanskje ikke tilgang på de vanlige ressursene og må finne inspirasjon andre steder. Klokk har tips til nye inspirasjonskilder.

– Dette er mest for strykere, men jeg vil anbefale den skotske fiolinisten Nicola Benedetti. Hun har masse fine øvingsvideoer. Man kan også søke “Hilary Hahn + practicing”, så får man se en av verdens beste fiolinister i egen øving. Hun har også laget emneknaggen #100daysofpractice, den passer jo godt å bruke nå, sier Klokk.

I tillegg trekker hun fram klassiskkarantene.no, hvor det er et daglig øveseminar med forskjellige oppgaver og tema.

Dette er en gullgruve for ambisiøse musikere.

 

  1. Ikke lytt etter feil

Nå, mer enn tidligere, vil man være mye alene på øverommet. For Liv Hilde Klokk er det  veldig viktig å snakke fint til seg selv.

– Det er veldig lett å høre etter feil og kritisere deg selv når du øver. Men det er viktig å snakke til deg selv som om du var din egen beste venn, sier hun. 

Når man gir seg selv tilbakemelding, mener Klokk det er viktig å prate skånsomt. Men man behøver kanskje ikke kritisere seg selv i det hele tatt.

– En bedre tilnærming er å ikke lytte etter feil, men heller strebe etter det resultatet du vil oppnå. Hør for deg det du vil oppnå og gjør alt du kan for å få formidlet dette ved hjelp av instrumentet.

Tekst: Øyvind Hamre, Senter for talentutvikling

Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV

Hovedsponsor

juni 2022

Bli med på Den Store Blåserdagen!

Er du glad i å spille, er mellom 12 og 19 år, og ønsker å bli enda bedre på ditt blåseinstrument? Da burde du melde deg på Blåserdagen på Barratt Due musikkinstitutt!

april 2022

Juniorensemblet Barratt Due på Munchmuseet

Onsdag 4. mai arrangeres konserten "Otherworldly resonances", der Juniorensemblet Barratt Due spiller sammen med Vilde & Inga.

Vinneren av Virtuos og Den norske solistpris

I forkant av finalen ble deltakerne intervjuet om forberedelsene og forventningene til konkurransen. Les mer her!

mars 2022

Virtuos 2022

Virtuos 2022 har finale søndag 3. april. Tre av deltakerne i årets konkurranse er og har vært studenter ved Barratt Due musikkinstitutt.

februar 2022

Fagerborgfestspillene 2022 presenterer: Barratt Due gjennom tidene

Studentene ved Høyskolen Barratt Due lager sin egen festival hvert år, og i 2022 er de i gang igjen.

desember 2021

Barratt Dues Store Julekonsert 2021 i bilder!

Se bilder fra årets julekonserter i Oslo Domkirke!

november 2021

Søknadsportalene er åpne!

Vi har åpnet søknadsportalene til våre studie- og undervisningstilbud. Les mer og søk her!

oktober 2021

Fiolinkasse i polert norsk granitt

Barratt Due musikkinstitutt hadde gleden av å motta en fiolinkasse i polert norsk granitt, fra skulptør Arne Mæland.

august 2021

En hyllest til en av Nordens mest profilerte komponister

Oslo Kammermusikkfestival inviterte til en praktfull konsert 22. august med Barratt Dues Juniororkester, klaversolist Marina Kan Selvik og 75-års jubilanten Olav Anton Thommessen.

juni 2021

Høytidelig markering for avgangsstudentene

Det ble holdt taler, musikalsk innslag og matservering da Høyskolen Barratt Due inviterte til vitnemålsseremoni og avslutning av studieåret 2020-2021.

– Vakkert fremført med en følelse av formål

Kvartett Saphir, bestående av Amanda Noor Vatn, Philippe Jayer, Iris Kalliovirta og Torje Råbu, holdt en strålende lunsjkonsert torsdag 03. juni i Narvik Kulturhus.

Vi har flere ledige stillinger

Det er flere ledige undervisningsstillinger ved instituttet. Les mer og søk via vår karriereportal!

april 2021

Fagerborgfestspillene 2021 presenterer: BRYTNINGSTID

Årets studentfestival blir heldigital og alle konsertene strømmes 23.-25. april. Få med deg det spennende festivalprogrammet her!

mars 2021

Deltaker i orkesterøvelse koronasmittet

Det ble tirsdag denne uken påvist et smittetilfelle av Covid-19 tilknyttet et av instituttets orkestre.

Fagerborgfestspillene 2021 presenterer: BRYTNINGSTID

Studentene ved Høyskolen Barratt Due lager sin egen festival hvert år, og 2021 er intet unntak. Festivalen er overstått, men du kan fortsatt se alle konsertene!