Gledelig gjensyn med Mestermøte
Da korona inntraff og alt ble avlyst, kastet Senter for talentutvikling seg rundt for å skape gode digitale alternativer. Det var et kjærkomment tiltak, men både unge musikere og profesjonelle har uttrykt et savn over å spille sammen.
Med oppmykningen i smittevernstiltakene, er det igjen mulig med fysiske løsninger. Kristiansand fikk dermed æren av å gjennomføre den første fysiske mesterklassen, som gikk av stabelen 22.-24. mai. Så hvordan lyktes de med å få til godt samspill uten smittefare?

Satt i sirkel
– Vi er så glade for at vi fikk dette til, sier Ida Bryhn, leder for Kristiansand-teamet.
Hun er solobratsjist i Det Norske Kammerorkester, i tillegg til å undervise ved Barratt Due musikkinstitutt og Royal College of Music i London. Sammen med cellist Audun Sandvik og fiolinist Aine Suzuki kjørte hun fra Oslo til Kristiansand.
Bryhn mener de fant en god løsning på samspill med strykeorkester, blant annet ved å sette seg foran elevene, slik at alle satt i en sirkel.
– Samspillet fungerte veldig bra på den måten, det gjorde at vi fikk oppnådd en mer direkte kontakt med elevene – selv om vi opprettholdt en meters avstand. Dette oppsettet kan jeg tenke meg å ta med videre, sier hun.
Etter lang tid med digital undervisning, opplevde hun både elever og lærere som sultne på samspill og undervisning.
– Jeg merket at vi alle hadde savnet å spille sammen med andre. Det gjorde møtet ekstra fint.

– Like bra som alltid
Til stede som smittevernsansvarlig var Ole Rasmus Bjerke fra Senter for talentutvikling. Han hadde forberedt rommene i forkant og passet på at tiltak som én meters avstand og individuelle notestativ ble overholdt.
Fiolinisten Filip Bråthen Hansen (19) mener at smittetiltakene ikke stod i veien for verken læring eller spilleglede.
– Dette var like bra som alltid, vi ble fort vant til å holde god avstand og det hindret ikke undervisningen. Det er et privilegium å få treffe så fantastisk flinke musikere og få høre hva de har å si, mener han.
Det er fiolinist Hannah Hogstad (14) enig i.
– Vi fiolinister hadde mesterklasser med både Aine Suzuki og Ida Bryhn, og det er interessant å se hvordan forskjellige lærere fokuserer på ulike ting i samme stykke. Det er også like lærerikt å høre på når de andre får undervisning som å spille selv, sier hun.
Både mesterne og elevene er fornøyd med gjennomføringen.
– Vi gleder oss til høsten og til å komme tilbake til enda flere entusiastiske og læringsvillige elever i Kristiansand, sier Ida Bryhn.
Fakta om Mestermøter
|
Tekst: Øyvind Johannes Hamre/Senter for talentutvikling
Fornøyd med digital mesterklasse
I 2019 startet Senter for talentutvikling et nasjonalt klavertiltak for unge pianister. Tre samlinger ble avholdt for gruppen som utgjør et slags juniorlandslag i pianospill. I 2020 er 11 talenter fra hele landet mellom 12-19 år tatt ut til til tre samlinger med noen av landets dyktigste musikere.
Talentene skulle etter planen ha samling i Bergen 20.-22. mars, med undervisning, interpretasjoner, mesterklasser og konsert, men den fysiske samlingen ble avlyst på grunn av koronakrisen. Likevel uteble ikke tilbudet – det ble erstattet av den første digitale klaversamlingen i vår tid.
Motivasjon gjennom mål
Det å sette seg mål er et nøkkeltema for pianistene i år. Før samlingen sendte alle utøverne inn sine overordnede mål for pianoåret 2020. Hva vil du med spillingen din? Hva vil du utvikle deg på? Er det noen konserter du vil satse spesielt frem mot?
Slike spørsmål er nyttige å stille seg når man skal finne overordnede mål, som er akkurat dine.
På fredagen gikk Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling gjennom målsetting som verktøy og bruk av ulike typer mål på Skype med alle deltakerne.
– Jeg utfordret noen av utøverne til å forklare hva som lå bak målene de hadde satt seg. Det gjorde at de fikk muligheten til å bli tydeligere over seg selv og andre, og det var fint å dele med de andre i gruppa.
Målene kunne variere mellom alt fra å fordype seg i en komponist til å spille godt på en spesiell konsert eller bli bedre på venstrehånden i pianissimo-spill.
– Det var mange gode målsettinger, og nyttig å dele og kommentere internt i gruppa. Jeg tror utøverne vil oppleve at øvingen blir bedre og mer effektiv gjennom planer og mål når man forstår hvordan det kan brukes. Da kan de også gi ekstra motivasjon og overskudd, forklarer Grøterud.

Verdien av øvelogg
På lørdag var det en-til-en videomøter med pianist Gunilla Süssmann, som er rådgiver og lærer i det nasjonale tiltaket, der utøvernes egen situasjon, individuelle utfordringer og tilpasninger av egne målsettinger stod i fokus.
– Et fellestrekk i samtalene var mye usikkerhet rundt hvordan strukturere øvingen. Mange opplevde at mye ble tilfeldig. Da er det vanskelig i etterkant å se tilbake og svare på: ‘hvorfor ble dette bra? hvorfor ikke?’, forteller Süssman.
Süssman forstod på deltakerne at det var behov for å sette opp en øvelogg. De unge talentene har nå begynt å føre en daglig logg med et ukesmål som en del av den ekstra digitale oppfølgingen, i tillegg til å velge ut ett stort mål mellom samlingene.
– Vi skjønte at det var behov å kunne definere et mål og lage en plan – for best mulig å forvalte talentet og de ressursene man har. De fører øvelogg rett og slett for å skape motivasjon, lyst og mening innenfor rammene de selv har å jobbe med, sier Süssmann.
Talentene sender inn loggen etter to uker og får tilbakemelding om de er på riktig spor eller ikke.
– Jeg tror det er mer motiverende å se utviklingen skje enn å vente på et kvantesprang langt fram i tiden, mener Süssmann.

Mesterklasse på video
På søndagen var det opprinnelig planlagt konsert under samlingen. Den digitale løsningen ble i stedet at talentene selv spilte konsertstykket på video. Dagen etter fikk alle en-til-en gjennomgang av stykket med pianist og pedagog Jens Harald Bratlie over Skype, med tilbakemelding og spilling av eksempler. Bratlie mener gjennomføringen var vellykket, tross omstendighetene.
– Formen har selvsagt sine begrensninger. Jeg fikk ikke vist dem tekniske ting som jeg vanligvis kunne gjort ved klaveret. Så jeg kompenserte med fokus på interpretasjon, som forståelse av sammenheng og detaljer, karakter og dynamikk, forteller Bratlie som også er tilknyttet Senter for talentutvikling som lærer på pianotiltaket.
– Utrolig motiverende
Katrine Pavljuk (18) er fra Kristiansand og var deltaker både på samlingene i fjor, så vel som i år. Hun er begeistret over muligheten.
– Jeg synes samlingene er utrolig motiverende og det har gitt meg et nytt bilde på hvordan nivået er. I Kristiansand er det så få som ønsker å satse, så det er veldig fint å møte andre med like ambisjoner og som verdsetter den klassiske musikken på samme måte, sier Pavljuk.
Pavljuk har ikke tidligere ført øvelogg, men hun merker allerede at hun får mye igjen for det.
– Jeg blir bevisst på hvordan øvingen går og hva jeg får igjen for øvingstiden. Mål og loggføring henger også sammen, jeg blir mer bevisst på målene mine og hva jeg kan forbedre til neste gang, sier hun.
Et samlingspunkt
Frem mot neste samling, som er planlagt i Valdres i slutten av juni, skal pianotalentene ved hjelp av øveloggen jobbe videre med bruk av mål i daglig øving. De skal også evaluere egen innsats og registrere hva de gjør, i tillegg blir det annenhver uke en gjennomgang med coach over videolink en-til-en. Katrine Pavljuk er fornøyd med digitale opplegget, selv om den første fysiske samlingen ble avlyst.
– Det var veldig fint at Senteret tok initiativ og fikk i gang et erstatningsopplegg, når det ikke ble noen samling i Bergen, sier Pavljuk.
Gunilla Süssmann, som selv er pianist, forteller at samlingene også har blitt et mål i seg selv. Pianister sitter gjerne mye alene og har et større behov enn andre for samlingspunkter.
– Andre instrumentalister har gjerne flere samlingspunkter, som orkester eller ensembler. Det store fellesskapet uteblir ofte for pianister. Det var noe helt nytt som denne satsningen introduserte, selv om vi nå må gjøre en del av samlingene digitale, sier Süssmann.
Fakta om Nasjonalt klavertiltak
|
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
– Lag et øvefellesskap!
– Det er viktig for meg å få øvd hver eneste dag. Hvis man ikke øver nok, blir man i dårlig form. Da er det tungt å spille seg opp igjen.
Det sier Liv Hilde Klokk, fiolinist i Oslo Strykekvartett og Det Norske Kammerorkester, som er teamleder for Senter for talentutviklings mestermøter i Bergen. Klokk deler her sine beste rutiner og øvetips for hjemmesittende musikere:
-
Lag en øveplan
God struktur er alfa og omega. Selv øver Klokk alltid etter en konkret øveplan.
– Du må vite når du skal øve og hva du skal øve på. Lag planen dagen før, og husk at det er viktig med en struktur som er helt tydelig, sier hun.
-
Bruk stoppeklokke
Øving blir lettere om det er håndfast og konkret. Klokk ser på øvingen som et arbeid, og hun mener man må definere en start og en slutt.
– Bruk gjerne stoppeklokke. Gi deg selv 10-20 minutter, og begynn på neste problemstilling når tiden er ute.
-
Lag et øvefellesskap
Øving er et ensomt arbeid, og det er ingen som sjekker hvor mye man øver. Klokk har funnet en løsning som er både betryggende og hjelper henne til å holde planen – et øvefellesskap.
– Jeg pleier i perioder å sende øveplanen min hver morgen til venner, slik at andre enn meg vet hva jeg jobber med, sier Klokk.
Som en del av fellesskapet, sender Klokk en rapport på ettermiddagen om hvordan dagens øving har gått.
– Det er ingen svarplikt, men det føles fint å ha noen som vet hva du holder på med. Om de likevel finner tid til å kommentere, er det bare fint.

-
Søk motivasjon
I disse tider har mange kanskje ikke tilgang på de vanlige ressursene og må finne inspirasjon andre steder. Klokk har tips til nye inspirasjonskilder.
– Dette er mest for strykere, men jeg vil anbefale den skotske fiolinisten Nicola Benedetti. Hun har masse fine øvingsvideoer. Man kan også søke “Hilary Hahn + practicing”, så får man se en av verdens beste fiolinister i egen øving. Hun har også laget emneknaggen #100daysofpractice, den passer jo godt å bruke nå, sier Klokk.
I tillegg trekker hun fram klassiskkarantene.no, hvor det er et daglig øveseminar med forskjellige oppgaver og tema.
– Dette er en gullgruve for ambisiøse musikere.
-
Ikke lytt etter feil
Nå, mer enn tidligere, vil man være mye alene på øverommet. For Liv Hilde Klokk er det veldig viktig å snakke fint til seg selv.
– Det er veldig lett å høre etter feil og kritisere deg selv når du øver. Men det er viktig å snakke til deg selv som om du var din egen beste venn, sier hun.
Når man gir seg selv tilbakemelding, mener Klokk det er viktig å prate skånsomt. Men man behøver kanskje ikke kritisere seg selv i det hele tatt.
– En bedre tilnærming er å ikke lytte etter feil, men heller strebe etter det resultatet du vil oppnå. Hør for deg det du vil oppnå og gjør alt du kan for å få formidlet dette ved hjelp av instrumentet.
Tekst: Øyvind Hamre, Senter for talentutvikling
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
- Filtrer på dato