Fløytist Maria Ose (venstre) sammed med Edvard Erdal og Ingrid Ose. Sammen har de begynt å arrangere stykker for samspill. Foto: Privat

Musiker på pause

Korona er en utfordring for landets unge musikere. - Det er litt bittert, sier fløytisten Maria Ose (22).

Koronaviruset gjorde at de fleste prosjekter ble avlyst eller utsatt i løpet av få dager. Det var lenge usikkert når man kunne spille konserter igjen eller øve sammen med venner. Ennå er ikke alt avklart. Hvordan har noen av de unge musikerne taklet situasjonen?

 

Betryggende med åpenhet

Egentlig hadde hornisten Emilie Ravn Jensen (20) store planer denne våren. Hun har tatt seg et friår fra NMH og bor nå hjemme i Larvik. 

– Det vanskeligste var å gå fra full til tom kalender på én dag. Det tok noen uker å forstå at ‘nå må jeg gjøre noe annet’. Det er vanskeligere å finne motivasjon til å øve når jeg ikke vet når neste prosjekt er, sier Emilie.

Emilie Ravn Jensen bruker tiden godt hjemme i Larvik. Foto: Privat

 

Hun skulle på hornkurs i Portugal, spille med Forsvarets Stabsmusikkorps, spille kammerkonserter og på Norgesturné med Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester. Nå er alt avlyst. Ett lyspunkt er hvordan musikkmiljøet har kommet sammen rundt dette.

– Det er så mange flotte plattformer som har dukket opp med konserter og kurs som har vært veldig inspirerende. Profesjonelle musikerne har pratet veldig lett og åpent om dette og det har vært veldig betryggende. Dette er jo globalt og gjelder alle – vi er alle sammen om dette, sier hun.

Samtidig som at Emilie får litt feriefølelse i Larvik, benytter hun muligheten til å øve på grunnleggende teknikk og spille kammermusikk med broren sin.

– Jeg har tatt opp basic-øvelser, nå har jeg muligheten til å jobbe med den grunnleggende teknikken som forsvinner litt i en hektisk hverdag. Jeg forsøker å gjøre det beste ut av situasjonen og snu det til noe positivt.

 

Vil du holde deg oppdatert på det siste innen talentutvikling? ABONNER PÅ VÅRT NYHETSBREV

 

Laget sine egne strukturer

Det har også vært store forandringer for trombonisten Askil Okkenhaug (20) fra Bærum.

– Dette inntraff på et tidspunkt der jeg forberedte meg på diverse konserter og konkurranser. Tromboneklassen min har vunnet en stor internasjonal konkurranse og vi skulle dra til den internasjonale trombonefestivalen i Japan i sommer og ha en timeslang recital der. Men i løpet av to uker forsvant alle planer for det neste halvåret, sier han.

Når alle fremtidige prosjekter blir avlyst eller utsatt, blir det også vanskeligere å finne motivasjonen til å øve.

– Det er få ting som er så god motivasjon som en konsert om to uker som man kommer i stand til. Tidspress gjør at jeg øver mer konsentrert. Nå som strukturene rundt har falt ned, har jeg måttet være mer målrettet og funnet indre motivasjon, sier Askil. 

Han befinner seg på hytta i Lillesand, hvor han har laget et eget øverom. Siden strukturene rundt har falt bort, jobber Askil med å lage egne strukturer. 

– Min professor mener at å lage en øveplan er nødvendig for god øving, slik at jeg kan få en strukturert dag. Jeg forsøker å bruke det hver dag nå – for på den lyse siden har jeg fått god tid nå og jeg har ingen unnskyldninger. Nå kan jeg virkelig få øvd bra. 

 

Askil Okkenhaug og hans nye øvingsrom på hytta i Lillesand. Foto: Privat

 

Satt på vent 

Fløytisten Maria Ose (22) var på utveksling fra Norges musikkhøgskole (NMH), men er nå hjemme på vestlandet. Maria forteller at undervisningen er digital, men at det ikke er helt det samme. 

– Det er litt bittert! Jeg var på utveksling i München og hadde et av forbildene mine, Andrea Lieberknecht, som lærer. Det er kjipt at det bare ble ett semester, sier hun.

– Jeg sliter med motivasjonen, når alle konserter og alt man jobber mot blir avlyst. Det blir vanskeligere å jobbe mot de små målene. Plutselig føles alt litt satt på vent. 

På hytta er hun sammen med søsteren sin, Ingrid Ose, som også er fløytist, og i tillegg har hun besøk av kjæresten sin, fiolinist Edvard Erdal, som nylig fikk jobben som 2. konsertmester i Operaen. Sammen har de spilt trio. 

Nå som hun plutselig har fått mer tid, har Maria grepet sjansen til å utvide repertoaret og øve sammen med søsteren.

– Vi har spilt sammen siden vi var bittesmå. Nå blir det mye bladspilling og innøving av nytt repertoar. I tillegg har vi begynt å arrangere egne stykker, slik som Passacaglia for fløyte og fiolin. Vi begynte faktisk en uke før konkurransen kom på Facebook, så den skal vi delta i!

 

Egne muligheter

– Jeg har hatt litt flaks, for første gang i karrieren min har jeg nå fast jobb, sier cellisten Frida Fredrikke Waaler Wærvågen.

Hun har nå fast jobb som solocellist i Bergen Filharmoniske Orkester og jobber som førsteamanuensis på Griegakademiet, i tillegg til andre frilansoppdrag. Tidligere har hun kun vært frilanser i elleve år – hele hennes profesjonelle karriere før nå. 

Waaler Wærvågen underviser i forbindelse med Mestermøte i Bergen i 2018. Foto: Ingvild Glimsdal

 

– Det er en generell risiko ved å være frilanser, man er avhengig av å få nok jobber. Som alle andre hadde mange morsomme prosjekter som ble avlyst, men jeg føler meg heldig som er i en situasjon med fast jobb, sier hun.

– Helt i starten var det noen uker da jeg ikke tok opp celloen. Alt var så uklart, men nå begynner det å lysne litt og det tror jeg gir mange håp.

De unge musikerne vi har pratet med, føler på en usikkerhet rundt når neste prosjekt blir og dermed blir det vanskelig å finne motivasjonen. I sin erfaring som frilanser var Frida vant til å stå uten de faste strukturene og skape sine egne muligheter. 

 

Hun har noen råd som hjalp henne med å lykkes:

  • Lag en øveplan med kortsiktige mål, slik at du blir mer strukturert og rekker alt du vil gjennom. 
  • Lag også en øvedagbok i samme slengen, hvor du skriver: (1) hva du har øvd på, (2) hvordan øvingen har gått og (3) hva du skal øve på videre.
  • Som frilanser har man muligheten å være veldig kreativ og lage sine egne prosjekter! Vær frempå, kontakt arrangører og orkestre, det trenger ikke å være dødperioder. 
  • Orkestre holder ofte prøvespill som vikar på løpende bånd, henvend deg til dem direkte. Det er en fin anledning til å bli kjent og få orkestererfaring.
  • Vær raskt ute med å svare på meldinger, gi inntrykk av å være interessert og ikke for streng. Man vinner utrolig mye på å være hyggelig, imøtekommende og fleksibel på jobb. 
  • Husk at så lenge man har instrumentet sitt, er man aldri alene!

 

Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling