Konferansen er et samarbeid mellom Senter for talentutvikling Barratt Due, Stavanger kulturskole og Universitetet i Stavanger. Gjennom foredrag, mesterklasser, panel-samtaler, mini-konserter og workshops ble det løftet frem spennende innfallsvinkler og diskusjoner for hvordan vi sammen kan realisere et løft for blåserfeltet og morgendagens blåsere. Deltakerne fikk møte blant andre fløytist Cecilie Løken, hornist Frøydis Ree Wekre, oboist David Strunck og korpsdirigent Morten Øvrebekk.
Entusiasme, fremgang og krav
Frøydis Ree Wekre, hornist og underviser, som holdt foredrag med tittelen «hva slags lærer ønsker jeg å være», mener at den indre entusiasmen er det som virkelig teller for å bli en god underviser. Uansett hva man underviser i er det viktig å selv ha et indre engasjement for hva man holder på med og få dette frem, og videre overført til eleven.
Jeg ønsker å være en lærer som inspirerer, motiverer og hjelper alle elever som kommer til meg, slik at de kan oppleve fremgang som musikere og instrumentalister, uavhengig av hva skal person de er, spillenivå og tidligere bagasje de har med seg. – Frøydis Ree Wekre, hornist
I forkant av konferansen ble Frøydis intervjuet at nettmagasinet Ballade om nettopp hva som gjør en god musikklærer. Hun understreker at det største utfordringen med undervisning er at alle elever er så forskjellige:
Noen metoder virker fint på én type personer, men ikke like fint på andre. – Frøydis Ree Wekre
Hun håper at deltakerne på konferansen skal sitte igjen med er en større bevissthet på det å legge lista litt høyere.
Still flere krav! Det gjelder undervisere, men det gjelder også elevene selv. Dette stiller også krav til at læreren selv holder et visst nivå. – Frøydis Ree Wekre
Les hele intervjuet med Frøydis her.
Øving og undervisning
I sin innledning satte leder for Senter for talentutvikling, Anders Hall Grøterud, spørsmålstegn ved den kjente teorien om at man må øve 10 000 timer på noe for å bli god. Han oppsummerte talentutvikling til å handle om glød for det man driver med, drivende nysgjerrighet på læring – også i motgang, og høy innsats, der man øver nok på det som er vanskelig. Det var tydelig at flere har vært innom den tanken, slik Alf Richard Kraggerud oppsummerte ganske kort:
Alle eksperter har øvd 10 000 timer, men alle som øver 10 000 blir ikke eksperter! – Alf Richard Kraggerud, prorektor ved Barratt Due musikkinstitutt.
Det å skulle øve 10 000 timer er en både priset og kritisert regel, men kanskje et enda mer spennende spørsmål er hvordan man skal øve? Dette var et tema som ble belyst både via mesterklasser, undervisernes erfaringer, diskusjoner og beretninger fra musikere på konferansen.
Samtidig er det en kjent sak at mange opplever at de ikke får nok undervisning. Spesielt i Kulturskolene, hvor 22,5 minutter som en spille-«time» er problematisert. Likevel handler det mye om hvordan man utnytter disse timene. Det mener fiolinlærer Randi Krogvold Lundqvist, som tidligere har undervist på kulturskole. Samme dag som Blåserkonferansen gikk av stabelen ble det publisert et intervju med Randi i Musikkultur om nettopp dette:
Det man kan gjøre på 22,5 minutter er å legge et godt grunnlag, og det er det aller viktigste man gjør for et talent. Det viser seg at ved å utnytte tida godt, og kanskje ha flere elever sammen, kan man legge dette grunnlaget. – Randi Krogvold Lundqvist, fløytelærer ved Barratt Due musikkinstitutt og Musikk på Majorstuen
Randi Krogvold Lundqvist viste under konferansen hvordan man kan utnytte tiden man har til rådighet på best mulig måte.
På konferansen viste hun deltakerne, sammen med kollega på Elin Holmen Kurverud, hvordan man kan legge opp undervisningen, og de fremmøtte fikk være vitne til selve gjennomføringen av en undervisningstime. De har rett og slett en «tretrinnsrakett» for å gi talenter gode vekstvilkår:
Bruk tid på grunnleggende teknikk, lær dem å øve og sett krav. Samspill er dessuten avgjørende. – Randi Krogvold Lundqvist
Les hele intervjuet med Randi her.
Talentutvikling i samspill
En annen som mener at samspill er essensielt i undervisningen og øvingen er Morten Øvrebekk, som hadde et forrykende innlegg på konferansen sammen med korpsene han dirigerer. Han mener at samspill kan være en form for øving det blir sett litt ned på i talentutviklingen i sammenligning med egenøving.
Morten ble intervjuet av Ballade noen dager før konferansen, og mener at det er nettopp samspillet og det sosiale miljøet rundt elevene kan ha mye å si, både for at de skal bli bedre, men også at de skal fortsette i det musikalske sporet de har startet på:
Det viktige for meg er å lage et miljø der alle trives. Alle har et talent jeg har ansvar for å utvikle, uavhengig av nivå. – Morten Øvrebekk, korpsdirigent ved Tasta skolekorps
Morten mener at den beste plassen å spille et blåseinstrument er i korps. Her får man et godt miljø, og et stort ensemble å spille i:
Alternativet er gjerne mange enetimer. Det er det noen få som trives med. Men de fleste synes det sosiale er det viktigste. I hvert fall i perioder i livet. – Morten Øvrebekk
Les hele intervjuet med Morten her.
En som deler Mortens tanker om samspill som god øving er solotrombonist Vidar Nordli, som forteller at han «øvde» svært lite som ungdom. I allefall ifølge ham selv. Likevel har han vært svært aktiv, spesielt i en periode hvor han spilte i fire-fem ensembler samtidig. Han fikk mye samspilløving, selv om han sto lite foran speilet hjemme og øvde, som han mener er det mange ser på som den typiske «øvingen».
Ungdommene takker nei til gode samspill for å dra hjem for å «øve». De mener de har så dårlig tid, og da føler de at de må prioritere egenøving fremfor samspill. – Vidar Nordli, trombonist
Øvelse gjør mester?
I panel-samtalen, hvor Reidun Gran, Morten Øvrebekk, Anne Guri Frøystein, Cecilie Løken og Alf Richard Kraggerud deltok, fikk de spørsmålet om de mener ungdommene i dag øver nok. Her ble det fire «ja» og ett «nei». Likevel var det bred enighet om at ungdommene bør øve mer, men ikke alltid får det til i en hektisk hverdag. Mange ønsker å øve mer, men ungdommene er slitne, de har for mange baller i lufta på én gang – tiden strekker rett og slett ikke til.
Det hadde vært topp om de kunne øvd mer! Men noen av ungdommene har større timeplan enn oss voksne! Vi presser barn for mye til å fylle alle friminutt. Her kommer viktigheten med et godt samarbeid mellom skole, foreldre og samfunn slik at vi ikke sliter ut ungdommene. – Cecilie Løken, fløytist
Harald Eikaas, avdelingsleder for Klassisk musikk ved Fakultet for utøvende kunstfag, UiS, problematiserer at ungdommene i 16-18 årsalderen blir trukket i alle retninger. Det å ville være flink er noe mange ungdommer ønsker, men tidsklemma er reell for ungdommene.
Ikke drep ungdommen! – Harald Eikaas, avdelingsleder for Klassisk musikk ved UiS
Tidlig spissing
Nettopp det at ungdommene i dag ikke har tid til alt som forventes av dem, samtidig som vi vet viktigheten med å få øvetiden og den tidligere spissingen for å utvikle seg som musiker fra ung alder, har det blomstret frem to tilbud i hovedstaden for talentfulle ungdommer under høyskolealder. Musikk på Majorstuen, et samarbeid mellom Oslo-skolen og Barratt Due musikkinstitutt, og samarbeidet sistnevnte har med Edvard Munch videregående sin musikklinje blomstrer frem som pilotprosjekter som inspirerer.
Alf Richard Kraggerud mener at det å kunne tilpasse skolehverdagen på denne måten er viktig og helt avgjørende for å utvikle seg. Han holdt selv innlegg sammen med Randi Krogvold Lundqvist og Elin Holmen Kurverud, som sammen fortalte om hvordan disse tilbudene har kunnet blitt realitet. Mange synes dette var veldig inspirerende, og mange ønsker seg et slikt tilbud i andre regioner.
Det kan skje utrolige ting på seks år! – Elin Holmen Kurverud om elevers løp i Musikk på Majorstuen fra 5.-10. klasse
Blåserkonferansen 2018 er årets tredje nasjonale talentkonferanse i regi av Senter for talentutvikling. Tidligere har man arrangert både Klaverkonferanse i januar og Strykerkonferanse i mars.
Se stemningsfilm fra konferansen her: