Hovedsponsor

2.

Kvalitetsområder

Ved HBD er kvalitetssikringssystemet inndelt i seks kvalitetsområder. Områdende danner forutsetningene for et systematisk og målrettet kvalitetsarbeid, og må sees i sammenheng med hverandre. Systemet beskriver prosessene fra opptak, gjennom det NOKUT definerer som studentenes læringsbane, og frem til oppnådd læringsutbytte. Til sammen bidrar områdende til et helhetlig bilde av utdanningskvaliteten ved HBD.

Seks områder

Gjennom inntakskvalitet skal HBD sikre et tilstrekkelig søkertall og med høyt faglig nivå. Skal høyskolen nå målet om «konkurransedyktige musikere og pedagoger», er startnivået på søkerne avgjørende. Skal den enkelte student nå studiets læringsutbytte er det avgjørende at måltall for studiet og instrumentgruppene nås med høyt kvalifiserte søkere. Dette grunnet de utøvende studienes profil med samspill, orkestre og kammermusikk, eller for pedagogiske videreutdanninger med gruppearbeid, praksis, musisering. Videre omhandler inntakskvaliteten studenters opplevelse av studiestart og studenttilbud, om kvaliteten på markedsføring, rekruttering og søknadsprosessen.

Evaluering av inntakskvalitet må ses i lys av overordnede mål for Høyskolen og studieplanens målgruppe og innretning.

HBD måler grad av inntakskvalitet gjennom følgende parameter:

  1. Analyse av sentrale søkertall og faglig nivå på søkerne
  2. Gjennomgang av sentrale dokumenter tilknyttet opptaket
  3. Evaluering av markedsførings – og rekrutteringstiltak
  4. Evaluering i juryene i etterkant av prøvespillet
  5. Tilbakemelding fra søkerne
  6. Studiestart for nye studenter

For høyskolen handler undervisningskvalitet om: høy kompetanse på lærere, lærere som har erfaring med og nærhet til profesjonen, på individuelt tilrettelagt undervisning der studenten settes i sentrum. Det handler om learning by doing ved at studenter spiller med profesjonelle musikere i ulike settinger, er praksisnær og koblet på profesjonen. Videre handler det om å tilby varierte læringsformer som individuell undervisning, kammermusikk og samspill i orkester på tvers av instrumentgrupper

Undervisningskvalitet omhandler også studentmedvirkning, studentenes egen innsats og opplevd læringsutbytte. Læringsmiljø og infrastruktur er også relevante forhold som inngår i det systematiske arbeidet med å kvalitetssikre undervisning ved HBD.

Evaluering foregår gjennom årlige emneevalueringer og gjennom Studiebarometeret (NOKUT).

For høyskolen handler god kvalitet på programdesign og samfunnsrelevans om: Grad av dialog med det profesjonelle liv; praksiserfaring med arbeidslivet; antall studenter som virker som musikere og pedagoger; alumner, tidligere studenter som jobber i bransjen, og som gir tilbake til instituttet av sin erfaring.

I hvilken grad HBD oppnår god kvalitet på området måles gjennom periodisk evaluering av studieprogrammene. Evalueringen gjennomføres hvert fjerde år i toårs sykluser.

Komiteen består av eksterne og interne medlemmer inkludert studentrepresentanter som samlet skal inneha utdanningsfaglig kompetanse og arbeidslivskompetanse. Evalueringen foregår i tråd med retningslinjer for periodisk evaluering. Mandatet for respektive periodiske evaluering utarbeides av HBD i samråd med Rektorat og vedtas i HR og Styret.

Følgende elementer kan inkluderes i periodisk evaluering og fungerer som informasjonsressurser for komiteen:

  1. Kandidatundersøkelse (alumni)
  2. Studentundersøkelse
  3. Underviserundersøkelse
  4. Årsrapporter til Styret
  5. Årsrapporter for LMU
  6. Årsrapporter for studieprogrammet
  7. Internasjonalisering
  8. Praksis for studier med praksis

Utdanningsledelse handler om å lede studieprogram og studieporteføljer på en måte som sikrer gode programdesign, godt kvalitetsarbeid og kunnskapsbasert utvikling. Utdanningsledelse skjer på programnivå, gjennom tydelig faglig ledelse av studieprogrammene. Det skjer også på institusjonsnivå, gjennom institusjonsledelse og sentrale utvalg.

For høyskolen handler god kvalitet i tillegg om: At den enkelte lærer tilbys utviklingsmuligheter som faglig oppdatering; pedagogisk videreutdanning ved behov; mulighet for deltagelse nasjonalt og internasjonalt på konferanser og seminarer. Videre handler det om å en kvalitetskultur der lærere kan delta i faglige prosesser ved HBD; om inkludering i et aktivt og inspirerende fagmiljø.

Fagmiljøets sammensetning skal være relevant for studietilbudets faglige profil. Den samlede kompetansen i fagmiljøet skal bidra til fagutvikling og muliggjøre at studentene oppnår kunnskapen, ferdighetene og den generelle kompetansen som er fastlagt i studietilbudets læringsutbyttebeskrivelser.

Evalueringen skal dekke følgende punkter:

  1. At fagmiljøet dekker de fag og emner som inngår i studietilbudet
  2. Minst 50 prosent av årsverkene tilknyttet studietilbudet skal utgjøres av ansatte i hovedstilling ved instituttet
  3. Sikre kravet om fagmiljøets kompetanse om 20 prosent ansatte i førstestillingskompetanse på bachelornivå
  4. Aktivitet tilknyttet nasjonale og internasjonale nettverk
  5. For studier med praksis skal det sikres at fagmiljøet tilknyttet studietilbudet har relevant og oppdatert kunnskap fra praksisfeltet, samt at praksisveiledere har relevant kompetanse og erfaring fra praksisfeltet
  6. Dokumenterte resultater av kunstnerisk utviklingsarbeid
  7. Evaluering av faglige funksjoner og faglige råd og utvalg

Et tilfredsstillende læringsmiljø er en forutsetning for god studiekvalitet. Skal studentene nå studiets læringsutbytte, er det avgjørende å sikre tilfredsstillende psykososialt, fysisk, pedagogisk og digitalt læringsmiljø. For en utøvende musikkstudent er det eksempelvis presserende at forholdene er lagt til rette for god, individuell øving. Dårlig organisering, svakheter i det psykososiale læringsmiljøet, manglende utstyr, er eksempler på faktorer som kan være til hinder for studentenes læringsbane.

Det er av stor betydning at læringsmiljø har et eget område i kvalitetssikringssystemet som følges systematisk opp. Studentenes samlede læringsutbytte avhenger av at ulike forhold rundt læringsmiljøet fungerer tilfredsstillende.

For høyskolen handler godt læringsmiljø om: Tilfredsstillende øvelokaler; et velfungerende psykososialt miljø; et godt pedagogisk læringsmiljø med plass til den enkelte students stemme og bidrag. 

Evalueringer og rapporter som bidrar til å måle kvaliteten på læringsmiljøet er Studiebarometeret, LMUs læringsmiljøundersøkelse, Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) og LMU årsrapport.

Jevnlige møter mellom SUT og administrasjon og ledelse:

For å sikre god og kontinuerlig dialog om studentenes læringsmiljø avholder Studentutvalget (SUT) og høyskolens administrasjon og ledelse jevnlige møter. Adm. har ansvaret for å invitere SUT til møter. Studentrepresentanter i LMU sitter også i SUT. Jevnlige møter mellom SUT og administrasjon skal avdekke og løse fortløpende mindre utfordringer knyttet til læringsmiljøet.

Området handler om kvaliteten på forholdet mellom studium/utdanningsmål og oppnådde eksamensresultater både på emnenivå og for det enkelte studieprogram.

Evalueringen dekker følgende punkter innenfor områdene studiegjennomføring og resultater:

  1. Antall kandidater pr. utdanning på normert tid, sammenlikne over tid. Ved 20% endring eller mer skal tiltak iverksettes
  2. Studiepoeng pr. år i forhold til antall studenter
  3. Antall studenter som slutter underveis og hvorfor
  4. Resultater på instrumental og vokal 4. års hovedinstrumenteksamen bachelor
  5. Emner med mer enn 20% stryk skal følges opp

Data inngår som en del av programrapportene. Rapporten tar utgangspunkt i foregående års rapporterte tall til DBH på kalenderår.

Eksamenskommisjonen evaluerer gjennomføring av eksamen og eksamenskandidatenes faglige nivå i lys av emnets læringsutbyttebeskrivelser.