VERK2100
Verkanalyse
Mål og innhold
Verkanalyse skal gi studenten innblikk i ulike måter å nærme seg musikalsk analyse på. Emnet skal gi grunnleggende forståelse av viktige komposisjonsprinsipper og komposisjonselementer, og hvordan disse har blitt anvendt i musikk de siste 3-400 år. Emnet skal gi et utøvende fokus på musikkteoretisk kunnskap som studenten har tilegnet seg i 1. og 2. studieår.
Læringsutbytte
Studenter som har fullført emnet
- kan påpeke sammenhenger mellom lineære og akkordiske prosesser
- reflektere over utviklingen av musikalske former og sjangre
- forstå og diskutere ulike typer formskjemaer, og er selv i stand til å sette opp slike for konkrete verk
- kan anvende musikkteoretiske kunnskaper og ferdigheter til å resonnere seg fram til identifikasjon av estetiske, historiske, formmessige og stilistiske trekk ved et musikalsk verk
- kan anvende musikkteoretiske kunnskaper og ferdigheter i sin kreative forståelse og tolkning av et musikalsk verk
- kan omtale et musikalsk verk (auditivt eller som partitur) ut fra ulike analytiske posisjoner, og behersker funksjonsharmonisk analyse ut fra romertall, funksjoner og besifring
Innhold
Emnet omfatter arbeid med
- Ulike analyseteknikker
- Form- og sjangerstudier
- Detaljstudier av verk og komposisjonsteknikker
- Kritisk refleksjon og tolkning
Om emnet
Læremiddelomtale
Agawu, Kofi (2009): «Criteria for analysis II», i Music as discourse. Semiotic adventures in Romantic music (Oxford: Oxford University Press), s. 75–87.
Bent, Ian D. og Anthony Pople (2001): «Analysis 1: General» (ca. 10 sider), i Oxford Music Online.
Botnen, Randi (2001): Rachmaninovs 13 Preludier, op. 32 – i lys av topic theory (utdrag fra masteroppgave, UiO, våren 2021
Dahl, Per: Verkanalysen som fortolkningsarena. (20119 Oslo: Unipub (utdrag)
Del I. Verkanalyser og fortolkningsarenaer (s. 11–37)
Del 2. Elementær innføring i verkanalyse (s. 213–233)
Dajani, Kari J. Kvernberg (2006): «Seks ulike fortolkninger og fremførelser av Chopins etyde op. 25 nr. 9» (utdrag).
Drabkin, William: Motif. Grove Music Online. (2001) https://doi.org/10.1093/gmo/9781561592630.article.19221
Drabkin, William: Theme. Grove Music Online (2001) https://doi.org/10.1093/gmo/9781561592630.article.27789
Eriksen, Asbjørn: Edvard Grieg – musikalsk stil og musikkhistorisk betydning (manuskript, 9 sider, 2016 )
Morris, R.O. (1978): “Elementary principles of melodic form/How periods and sections are built up” I The Structure of Music. An Outline for Students. London: Oxford University Press, s. 3–15).
Morris, R.O. (1978): “The Suite” i The Structure of Music. An Outline for Students. London: Oxford University Press, s. 16–27.
Rosen, Charles (1972): The classical style. New York: W. W. Norton. (utdrag)
Whittall, Arnold (1978): The Romantic music, a concise historiy from Schubert to Sibelius, London: Thames and Hudson ltd. (utdrag)
Steen-Nøkleberg, Einar (1992): Med Grieg på podiet. Oslo: Solum Forlag A/S (utdrag, s. 286-289)
Organisering og arbeidsformer
Gruppeundervisning/forelesninger.
Gjennomført undervisning og arbeidskrav er gyldig inntil to semestre etter ordinær eksamen.
Arbeidskrav
- Det er obligatorisk undervisning i emnet. Fravær på mer enn 20 % fører til tap av eksamensrett. Se eget fraværsreglement for en detaljert beskrivelse.
- Presentasjoner i klassen og/eller innlevering av skriftlige oppgaver underveis.
Vurderingsformer
48 timers hjemmeeksamen .
Sensur med minst to sensorer. En sensor er normalt studentens lærer i emnet.
Ny vurdering
Ny hjemmeeksamen.
Karakterskala
Gradert karakterskala A-F.
Emneevaluering
Emnet evalueres i tråd med Høyskolen Barratt Dues kvalitetssikringssystem.
Fakta om emnet
| Studiepoeng | 5 |
| Studienivå (syklus) | Bachelor |
| Undervisningssemester og varighet | Høst, 2. studieår – ett semester |
| Krav til studierett | Bachelorprogram i utøvende musikk |
| Krav til forkunnskaper | Gjennomført og bestått 1. studieår |
| Undervisningssted | Oslo |
| Avsluttende vurdering | Hjemmeeksamen |