Schnelzer, Sjostakovitsj og Wagner

Program

Albert Schnelzer (1972–): Through the Eye of the Pegasus
Richard Wagner (1813–1883): Forspill og Liebestod fra Tristan og Isolde

Pause

Dmitrij Sjostakovitsj (1906–1975): Symfoni nr. 10:

1. Moderato
2. Allegro
3. Allegretto
4. Andante: Allegro

Medvirkende

• Kammerfilharmonien Barratt Due
• Musikkhøgskolens symfoniorkester
• Eivind Aadland (dirigent)

Omtale

Konserten åpner med Through the Eyes of Pegasus, skrevet i 2021 av den svenske komponisten Albert Schnelzer. Dette verket er tydelig influert av filmmusikk, og av den store romantiske orkestertradisjonen. Komponisten bruker smektende melodier, romantisk harmonikk og pulserende rytmefigurer for å skape et tilgjengelig og folkelig verk der både Wagner og Stravinskij lurer i bakgrunnen. De velbrukte virkemidlene Schnelzer benytter var en gang nye og revolusjonerende, ikke minst i Richard Wagners orkestermusikk på 1800-tallet.

Wagner var en av de store visjonære komponistene i den radikale musikken på denne tiden, og forspillet til operaen Tristan og Isolde er et ikonisk verk som symboliserer det nye harmoniske språket som brøt gjennom med hans musikk. Tristan og Isolde ble urfremført i 1865, og Wagner fikk enorm innflytelse ikke bare innenfor musikken, men innenfor hele den europeiske kulturen i perioden frem mot 1. verdenskrig. Han var i første rekke operakomponist, men musikken hans hadde sterk påvirkning på symfonikere som Anton Bruckner og Gustav Mahler. Etter 1. verdenskrig krigen brøt denne sentraleuropeiske symfoniske tradisjonen sammen, men symfonien som form levde videre i Øst-Europa og Sovjetunionen, i første rekke gjennom komponister som Jean Sibelius og Dimitrij Sjostakovitsj.

Sjostakovitsj rakk å skrive 15 symfonier mellom 1924 og 1971, og hans problematiske forhold til den sovjetiske sentralmakten – ikke minst Josef Stalin – er velkjent. Sjostakovitsj sto i spennet mellom behovet for å uttrykke seg på musikkens egne premisser, og Stalins krav om en folkelig, tilgjengelig kunst. Hans musikk ble fordømt av myndighetene i 1948, og en slik fordømmelse betød ikke bare yrkesforbud som kunstner, men kunne være direkte livsfarlig. 10. symfoni ble skrevet mellom 1946 og 1953, og etter Sjostakovitsj’ død har verket blitt tolket som en beskrivelse av Stalin-tidens terror – gjennom 48 minutter tragedie og to minutter triumf.