Sara Övinge blir rørt av de unge, talentfulle mentorene som er med i Maestro. Foto: NRK

– Så mye talent og guts

Sara Övinge forteller om Maestro, hennes undervisningsmetoder og hvorfor hun trives så godt i det norske musikklivet.

Tross hennes unge alder, har Sara Övinge (30) allerede en rik karriere bak seg. Som seksåring gjorde hun sin første soloframføring med Norrköping Symfoniorkester og som attenåring var hun den yngste som noensinne begynte på diplomstudiet i Oslo. Hun fikk jobben som 2. konsertmester i Operaen da hun var 24 år i konkurranse med 57 andre. 

Nå er Sara Övinge blitt et velkjent fjes for mange gjennom sin rolle som dommer i musikkprogrammet Maestro. Hun håper at programmet kan bidra til at enda flere får øynene opp for klassisk musikk. 

 

Rørt av ungdommene

Övinge har vært én av tre dommere i Maestro, og hun er begeistret over de unge talentene som er med som mentorer. 

– De er utrolig gode dirigenter alle sammen. Når jeg ser dem dirigere, blir jeg så rørt. Det er helt nydelig for de er så dedikerte, sier hun.

Övinge tror mentorene lærer mye av å være med i programmet. 

– Læringskurven går raskere når man lærer bort til andre. Man må være bevisst på utfordringer man kanskje ikke har selv eller som man tenkte at fantes, mener hun. 

 

Musikken fortjener fokus

Musikkgleden er mye av grunnen til at Övinge er med på Maestro. For henne er det en sunn måte å lage egenverdi på, som vi ellers ikke ser mye av i kommersiell underholdning. 

– Mentorene, juryen, KORK, vi har alle brukt størstedelen av livet vårt på dette og brenner så sterkt for musikken. Det er så mye talent og guts, og det fortjener et fokus. Derfor blir jeg så rørt og derfor er jeg med på programmet.

Övinge håper at Maestro kan vise at klassisk musikk verken er skummelt eller farlig, og at programmet kan gjøre at enda flere få øynene opp for sjangeren.

– Alt blir så levende i Maestro siden det er direkte. Man får inntrykk av det flotte med klassisk musikk, alt er akustisk og skjer her og så, hva som helst kan skje. Det får man virkelig inntrykk av. 

 

Toppnivå med lave skuldre

Sara Övinge er opprinnelig fra Norrköping i Sverige, og har bodd i Oslo i elleve år. Hun har studert i Stockholm, Oslo og London. Er det forskjell på hvordan man ser på klassisk-miljøene i forskjellige land? 

– Vi har virkelig et toppnivå i Norge på klassisk musikk. For meg er forskjellen fra andre steder at det er lavere skuldre og mer spilleglede her, sier hun.

Da Övinge først kom til Oslo, opplevde hun at folk satte pris på at hun var god. 

– Jeg fikk så mye hjelp, og folk hadde lyst til å spille med meg. Jeg følte meg veldig inkludert med en gang, forteller hun. 

 

Annerledes undervisning

Sara Övinge underviser på mesterklasser i Tromsø i regi av Senter for talentutvikling, hvor hun er med på å gi unge talenter i regionen et ekstra løft. Hun beskriver det som veldig givende å møte unge musikere.

– Alle er unike, og det gir meg mye å løfte opp det personlige i hver elev. Jeg forsøker alltid å hjelpe elevene med å finne styrke, spesielt på det mentale, sier hun. 

Sara Övinge opplever at det er veldig mange elever i det klassiske miljøet som er stresset. Det er lett å henge seg opp i det tekniske, og hun forsøker å få elevene til å løsne opp. 

– I Tromsø har jeg prøvd flere forskjellige undervisningsformer: å bevege seg mens man spiller, danse, improvisere, spille på øret. Det er kjempeviktig å variere undervisningen, mener Övinge.

 

Sin egen stemme

Sara Övinge begynte å spille fiolin gjennom Suzuki-metoden, hvor barn lærer å spille musikk gjennom lytting og etterligning av musikk. Noe av denne musikalske tilnærmingen har hun videreført til undervisningen sin. 

– Jeg lar ofte elevene spille på øret, så det ikke bare blir fele og noter. Det er så mange måter å forholde seg til instrumentet på, så jeg forsøker å åpne opp hodene til elevene, forklarer hun. 

Övinge forteller at hvis hun vet at noen elever liker å synge, ber hun dem om å synge og spille samtidig. Andre ganger kan hun be elever om å improvisere. Det skal gjøre at det ikke blir så skummelt å spille vanlig senere. 

– Det viktigste for meg er uansett at elevene klarer å formidle noe innenfra seg selv, at det føles genuint. Jeg hjelper de med teknikken sånn at de kan få ut det de har på hjertet, sier hun.

 

Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling

Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV