Mester-svenn-tradisjonen er en undervisningsmetode som går tilbake flere årtusener. Tidligere var det slik kunnskap om håndverk og yrkesmetoder ble videreført, enten det var i smia, hos bakeren eller ved klaveret.
Nå blir mester-svenn-tradisjonen stadig mer avleggs i de fleste yrker og erstattet av alminnelig undervisning. Men klassisk musikk utpeker seg fortsatt som en arena der unge talenter blir formet og opplært gjennom møter med mestere.
Et slikt mestermøte skjedde på Klavertiltakets sommersamling. Mikkel Berg-Eriksen (17) fra Oslo spilte Beethovens sonate op. 101 for pianist Håkon Austbø. Det ble et formativt møte.
Sjelden sjanse
Mikkel Berg-Eriksen deltok også på fjorårets Klavertiltak og ankom årets samling med høye forventninger.
– Det er sjeldent jeg møter så mange pianister på et høyt nivå samlet. Det er lærerikt og en liten realitetsorientering, jeg ser hvor nivået ligger og hvordan andre pianister jobber, sier han.
Høydepunktet på fjorårets Klavertiltaket var for Berg-Eriksen mesterklassene med kjente norske pianister. Det var noe helt spesielt å komme så tett på.
– Jeg observerte hvordan de spilte og fikk en helt ny forståelse. Det er noe helt annet enn å se på et opptak. Nivået er så høyt at det nesten føles håpløst, men det er også motiverende: jeg får noe å strekke meg mot, sier han.
Fikk du med deg saken om samspillet mellom to unge musikere på Klavertiltakets sommersamling? Les her.
Nervepirrende lærerikt
Før mesterklassen med Håkon Austbø hadde Mikkel Berg-Eriksen spilt Beethovens sonate op. 101 i flere uker med forskjellige lærere. Likevel fikk han mange nye innspill og han fikk sansen for Austbøs tilnærming til undervisning
– Bak alt Håkon Austbø sier er det et intellektuell grunnlag. Det fremstår ikke bare som hans egne meninger, det ligger mye kunnskap bak alle kommentarer, sier han.
I tillegg til Håkon Austbø fikk deltagerne mesterklasser med kjente musikere som Håvard Gimse, Christian Ihle Hadland, Ida Bryhn og Silvia Moi på Klavertiltakets sommersamling. Mikkel Berg-Eriksen beskriver mesterklasser som noe av det mest nervepirrende han gjennomgår som musiker.
-Det er utrolig skummelt, men ekstremt lærerikt. Du får undervisning på konsertopptreden din foran et publikum. Det er en slags rar blanding mellom konsert og undervisning – ingen andre kunstformer har en slik tradisjon, sier han.
Tross nerver blir Mikkel Berg-Eriksen sittende igjen med verdifulle innspill og innsikt etter timen med Håkon Austbø.
-Jeg tok med meg at jeg har veldig mye å øve på. Jeg har alltid et forbedringspotensiale og det kommer utallige nye kommentarer. Det er noe jeg har brukt lang tid på å legge fra meg: en opptreden blir aldri perfekt, sier han.
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
En vekselsvirkning
Håkon Austbø er en internasjonalt anerkjent pianist, særlig kjent for sine tolkninger av Messiaen og Skrjabin. Han studerte i Paris, München og ved Juillard i flere år, og minnes fra sine studiedager at det ofte var en strengere tilnærming til mesterklasser. Man skulle spille etter den ‘riktige’ forståelsen som var blitt etablert av tradisjonen.
– Det er en tradisjon som fortsatt finnes i dag, blant annet i den russiske skolen. Det var også en annen tilnærming på 70-tallet, hvor det var studenten som skulle bestemme. Men begge deler er vi ferdig med nå. I våre dager virker en slike mester-svenn-tradisjoner avleggs, alt skal være demokratisk, mener han.
Håkon Austbø foretrekker selv en mellomting.
-Slik jeg oppfatter det, skal det være en vekselvirkning mellom mester og svenn. Sammen skal de søke den riktige veien for akkurat den eleven og ikke hva tradisjonen sier er den riktige veien. Det sistnevnte har jeg alltid hatt motstand mot, sier han.
Da vi møter Austbø på Klavertiltakets sommersamling, har han akkurat har undervist en rekke mesterklasser om Beethoven. Han trekker frem disse som et eksempel:
-Jeg har jobbet med tre Beethoven-sonater i formiddag. I dette repertoaret er det lett å lene seg på en tung tradisjon og si at den sonaten må spille slik og slik. Jeg tror ikke på det. Hver enkelt musiker må finne sitt eget klangrom i verket, sier han og legger til:
-Det må baseres på kunnskap og der kan jeg hjelpe til. Men jeg er særlig opptatt av hvordan hver enkelt nærmer seg musikken og hvor den tolkningen kommer fra.
Fakta om Nasjonalt klavertiltak
|
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
